- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
498

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

498
med bylder blev stundom helbredet, men de som fik
den med blodspy døde alle.
Med abbedissens foredøme og med det at de hadde
set en pestsyk som ikke døde, var det likesom non
nerne fattet nyt mod. De maatte nu seiv melke og
stelle i fjøset, lage sin mat og seiv hente hjem brisk
og frisk bar til at røke med — hver fik gjøre det som
laa for haanden. De pleiet de syke saa godt de kunde
og gav ut lægemidler — teriak og kalmusrot var slup
pet op, de delte ut ingefær, pepper og saffran og ed
dike mot smitten, melk og mat — brødet slåp op og
de bakte om nat — krydderierne slåp op og folk
maatte tygge enebær og furunaaler mot smitten. En
for en segnet søstrene og døde, likklokkerne ringet fra
klosterkirken og fra sognekirken tidlig og sent i den
tunge luft, for den unaturlige taake blev liggende, der
syntes at være et lønlig sambaand mellem skodden og
dræpsotten. Sommetider blev den til frosttaake, drys
set ned isnaaler og halvfrossen støvregn, marken rimet
— saa blev det lindveir og skodde igjen. Et ondt jer
tegn tyktes det folk at sjøfuglene, som ellers holdt til
i tusental langs den strøm som gaar ind i bygden fra
fjorden og ligner en aa gjennem de lave engdrag, men
vider sig ut til en indsjø med salt vand nord for Reins
kloster, de blev nu borte medett, men istedet kom
ravner i uhørte masser — paa hver sten langs vandet
sat de svarte fuglene i skodden og lot sin fæle skruk
ken høre, mens kraakeflokker saa store som ingen før
hadde set slog sig ned i alle skoger og lunder og fløi
med stygge skrik over det arme land.
En og anden gang tænkte Kristin paa sine egne —
sønnerne som var spredt saa vidt omkring, børnebør
nene som hun aldrig skulde faa se — liten Erlends
gyldne nakke svev for hendes syn. Men de blev fjerne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0504.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free