- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
511

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

511
«Nu vil Bjørgulfs drøm gaa frem - jeg liter paa
Guds og Marias naade.»
Ulf forsøkte at se hendes ansigt — men det var for
mørkt. De gik i fjæren - nogen steder var den saa
smal under bakken at en og anden bølge slog helt frem
til føtterne deres. De trampet frem over tangvaser og
store stener. Om en stund skimtet de en mørk saate
indimot sandbakken.
«Bli her,» sa Ulf kort. Han gik bort, brøt paa dø
ren — saa hørte hun at han hugget mot vierbaandene
og brøt igjen. Hun skjønte at døren faldt indover og
han gik ind i det svarte nullet.
Det var ingen særlig blaasende nat. Men det var saa
mørkt at Kristin kunde ingenting se uten at sjøen levet
med smaa blink av skumdotter som kom og blev borte
igjen med det samme, og lysningen av bølgerne som
brækket langs vikens strandbredd, og saa skimtet hun
den svarte saaten mot bakken. Og det tyktes hende
hun stod i en huie av nat og det var dødens forborg
Drønnet av bølgerne som brøt og rislingen av vandet
tilbake mellem fjærestenene gik i eit med blodvaagen
i hende seiv, endda det var som hendes krop holdt paa
at løses op, lik et kjørrel falder i spiler — det verket
i brystet som noget vilde sprænge det sund indifra;
nodet kjendtes hult og tomt og likesom gistent, og den
støtte vind svøpte om hende og blaaste tvers igjennem
hende. Paa en underlig likesæl maate skjønte hun at
hun hadde sagtens faat sotten seiv nu — men hun ven
tet likesom at mørket skulde revne med lys som bruste
og overdøvet sjøbruset, og at da vilde hun gaa under
i rædsel. Hun trak op hætten som var blaast bakover
hendes hode, drog den svarte nonnekaape tæt sammen
om sig og stod med hænderne korslagt indunder — men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0517.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free