- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
517

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

517
I
I
.
i
i
/
«Hvad er det, Kristin?» spurte Ulf.
«Korset,» hvisket hun og fik gravet frem farens for
gyldte kors. Hun var koramet i hug, hun hadde jo
lovet igaar at gi en gave for denne arme Steinunns
sjæl. Hun hadde ikke husket paa, at hun eiet ikke mere
i verden. Hun eiet ikke andet som hun raadet over nu
end dette korset som hun hadde faat av sin far — og
saa sin brudering. Den bar hun paa haanden endda.
Hun drog den av og saa paa den. Tung laa den i
haanden, av skjært guld, sat med store røde stener.
Erlend — tænkte hun, og det bares for hende, nu
skulde hun heller gi bort denne — hun visste ikke hvor
for, men hun syntes at hun skulde. Hun lukket øinene
i pine og rakte den til Ulf:
«Hvem esler du den,» spurte han sagte, og da hun
ikke svarte: «Mener du jeg skal gi den til Skule ?»
Kristin virret med hodet, holdt øinene haardt lukket.
«Steinunn — jeg lovet — messer for hende —»
Hun aapnet øinene, saa efter ringen som laa i sme
dens mørke næve. Og hendes taarer brast i en strid
strøm, for det var som hun aldrig før hadde skjønt det
fuldelig, hvad den tydet. Det liv som den ringen hadde
viet hende til, som hun hadde klaget sig for, knurret
under, raset og trasset i — likevel hadde hun elsket
det slik, frydet sig i det med det vonde og det gode,
slik at der var ikke en dag uten det tyktes hende tungt
at gi den tilbake til Gud, ikke en smerte som hun kunde
ofret uten savn —.
Ulf og nonnen vekslet nogen ord, som hun ikke hørte,
og han gik ut av stuen. Kristin vilde løfte sin haand
og tørke sine øine, men orket ikke — haanden blev
liggende paa hendes bryst. Det gjorde saa vondt mdi
der, haanden kjendtes saa tung, og saa var det som
ringen skulde sitte paa fingeren endda. Hun begyndte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0523.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free