- Project Runeberg -  Den norske Kirkes Historie under Katholicismen / Første Bind /
391

(1856-1858) [MARC] Author: Rudolf Keyser
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

391
Kong Haakon udbreder (zhristendommen blandt Finnerne
da Mathceus opholdt sig i Norge, hvorhen han som Benediktiner- eller
Cluniacenser-Munk af St. Alban i England var kaldet for at refor
mere det forfaldne Kloster paa Nidarholm. Han var yndet af Haa
kon, hvem han paa sin Side ogsaa roser og kalder en ,,veltalende,
maadeholdende og meget videnstabelig dannet Mand" (vir lliserlus et
matstu» k>tqu6 bene Iit«r»lu8) Han havde saaledes god Anled
ning til at kjende Kongens Sindelag, iscrr da Haakon synes temmelig
uforbeholdent at have udtalt sine Meninger for Mathceus, der ingen
lunde var nogen übetinget Tilhcenger af Innocentius eller af den da
raadende pavelige Statskunst i det Hele. Haakon vedligeholdt sin
venfkabelige Forbindelse med Keiser Fredrik, saalcenge denne levede;
og skjent ester haus Dod 1250, Venskabsforbindelsen med hans Son,
Konrad IV, var mindre varm saa var dog Haakon alt for klog til
at ville indlade sig paa det farlige Skridt at gribe ester Keiscrkronen.
Innocentius har imidlertid, som det synes, ikke ganste opgivet Haabet
herom. Han sogte derfor fra sin Side ved smigrende Forekommenhed
at holde Haakon i en gunstig Stemning mod sig, medens Kongen, der
engang havde gjennemftuet Pavens egennyttige Viemed, vistnok mindst
af alt fandt sig opfordret til noget Korstog, hvilket Paven udentvivl
vilde have rettet mod sine egne Fiender, om han end ncrvnte det hel
lige Lands Undscetning som dets Maal. Haakon modtog derfor Pa
vens smigrende Opfordringer med Hostighcd, men uden at lade sig
bestikke af dem, og Paven taug til Haakons Udflugter og Forhalinger,
fordi han indsaa, at han her intet kunde udrette ved Trudsler og Tvang,
og nodig vilde skaffe sig fiere Fiender paa Halsen, end han allerede
havde. Naar man betragter Forholdene fra dette Standpunkt, indseer
man let, hvorledes Haakon kunde vove, og ustraffet vove, at lade sine
Korstogsplaner ds ganste hen, efterat derom i meer end 11) Aar
Underhandlinger vare drevne med den romerske Stol.
For sin egen Samvittighet» kunde Haakon saameget hellere for
svare denne sin Fremfcerd, som hans Loste om Korstog til det hellige
Lands Undscetning, ester hvad allerede er fortalt, engang af Pave
Gregorius IX (i 1241) var blevet forandret til et Lofte om at kjcempe
mod de Hedninger, der vare hans Lands Naboer. Dette sidste Lofte
lod Haakon heller ikke upaaagtet, om man end ikke sinder, at det har
ledet til noget egentligt Korstog. Det er allerede yttret, at Haakon
ved hine Hedninger ncrrmest har sigtet til Finnerne i den norske
Finmark, ligesom ogsaa at disse rimeligviis have vceret meent ved de
hedenske Sambit er, som Pave Innocentius i 1252 bod at skulle un
derlcegges Haakon, hvis de af ham christnedes. Finnerne lige hen til
Gandviken eller det hvide Hav betragtedes vistnok fra celdgammel Tid
I^llil-s. IV. 254. «) H. H. S. c. 275.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:29:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/krnohikath/1/0401.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free