- Project Runeberg -  Den norske Kirkes Historie under Katholicismen / Første Bind /
421

(1856-1858) [MARC] Author: Rudolf Keyser
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

421
Omtvistet Valg til Hamar. Ssrle dper. Einar Grkebp.
ssulde taale, at Kapitelet, hverken i sin Heelhed eller i sine enkelte
Personer, led nogen Ulempe paa Grund af at have undladt at ind
hente Kongens Samtykke ved sit Valg, eftersom det hertil hverken
ved Sedvane eller Ret var forpligtet". Dem, som maatte af ncevnte
Grund uleilige Kapitelet, skulde Vistoppen holde i Ave ved Kirkens
Straf, med Tilsidesettelse af ’al Appel; dog skulde Kongens Person
herfra vcere undtagen ’).
Man lcerer af disse Forhandlinger, at Hamars Biskopsstol har,
rimeligviis lige fra sin Ovrettelse, vceret betragtet af Oslos Biskops
stol som staaende i et Slags underordnet Forhold til denne. Oprin
dclsen hertil forklares let deraf, at Oslos Vistopsdomme oprindelig
omfattede baade Viken og Oplandene. Da nu ved Hamars Viskops
stols Oprettelse i 1152, den oslofie Stols Omraade blev saa betyde
lig formindstet, derved at storste Delen af Oplandene unddroges den,
saa har den, udentvivl som et Slags Erstatning, gjort Paastand paa
en saadan Deeltagelse i Hamars Bistoppers Valg, som den hvorom
her er Tale Hvorvidt denne Paastand nogensinde er bleven ind
rsmmet fra Hamars Stols Side eller godkjendt af Erkebiskop eller
Pave, er hoist tvivlsomt, ja neppe sandsynligt ifslge senere Erklceringer
i den Sag, hvilke i sin Tid stulle omtales. Men paa den anden Side
kan det vel hende, at Paastanden ikke heller tidligere er bleven udtryk
keligen og kraftigen afvist, og at Oslos Stol deri har seet en Op
fordring til at holde fast ved den. Pave Innocentius’s ovenncevnte
Brev, skjent i sig selv uafgjsrcnde hvad Paastandens Gyldighed eller
Ugyldighed angaar, kunde dog muligen senere anvendes til Stotte for
den, og maatte derfor vcere Oslos Vistopsstol heist velkommet. Hvad
Forholdet mellem Hamars Kapitel og Kongen angaar, saa seer man,
at denne sidste ingenlunde har villet vedkjende sig en saa fuldkommen
Ovgivelse af Kongedsmmets Net til Indflydelfe paa Bistoppernes
Valg, som Kardinal Vilhelms fsromtalte Brev af 16de August 1247
synes at forudscette. Men man seer ogsaa, at Paven i dette Stykke
har staaet strengt paa Kirkens Valgfrihed, stjont han her, som sed
vanligt, tåger Anledning til at vise Kong Haakon en personlig Op
mcerksomhed. Sagen har forresten, saavidt skjennes, ingen videre
Felger havt.
Erkebiskop Sorles Metrovolitunstyrelse blev ganske kort. Han
dode den Iste Mai 1254. Til hans Eftermand valgte Nidaros’s Ka
pitel en Chorsbroder af sin egen Midte Einar Gunnarssen med
Tilnavnet Smjorbak, en Son af den i sin Tid, i Aarhundredets
forste Fjerdedeel, heit anscede threndiste Lagmand, Gunnar Grjonbak.
Einar var saaledes af en agtet throndisk 3Et, om end ikke, som det
’) Norsi Dipl. I. 37. ’) Jfr. o. f. S. 222.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:29:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/krnohikath/1/0431.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free