- Project Runeberg -  Den norske Kirkes Historie under Katholicismen / Andet Bind /
222

(1856-1858) [MARC] Author: Rudolf Keyser
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222 Tredie Tidsrum.
Klerker skulde drive alt det igjennem, som de onstede, og der ingen
skulde vcere, som over dem knnde dsmme. Gud mon heller ikke ville,
at Paven skulde give dem saa sterke Privilegier. Kaftelmagisteren og
hans, det vil sige Kongens, Klerker, ere ikke unddragne den biskoppelige
Myndighed uden alene i de Punkter, som udtrykkeligen ere ncevnte i
Pave Clemens V’s Privilegium. Herunder horer ikke det forhaanden
vcerende Tilfalde; ogßiskoppen har derfor her med Rette anvendt sin
straffende Myndighed. Biskop Salomon kan ogsaa — siger han til
Slutning— hvis ham og hans Chorsbrodre tykkes raadeligt, forlange
af Erkebiskoppen og de svrige Viskopper, at de hver i sine Kirker
offentlig erklcere Arne ercommumccret, indtil han vender tilbage til sin
Skyldighed
Man kjender ikke videre til denne Sags Gang eller Udfald ; men
der er Anledning til at tro, at den er bleven mindeligen bilagt, helst
da Biskop Salomon ingenlunde i sin Skrivelse lcegger den Paastaae
lighed for Dagen, forn ftemlyser af Audfinns Svar; Salomon trcesses
desuden i det folgende Aar som den eneste norske Bistop ved Hr. Erling
Vidkunsssns Side ved Fredsslutningen mellem Norge og Danmark
til Konghella den 14de Juni 1327 -). Men hvad Biskop Audsinn
angaar, da seer man tydeligen af hans Optrceden som Raadgiver i
hiin Sag, hvor dybt han bevarede Naget til Kapelgeistligheden, og
hvor gjerne han vilde Drotseten til Livs.
94.
«provinsialconcilium i Bergen i «327. Bestemmelser fattede paa samme, hvilke sigte
til Kirkens °g Statens indbyrdes forhold. Gn Kansler stilles Drotseten ved Siden.
Hortsat Tpending mellem Drotseten og Biskop Audfinn.
At Biskop Audsinns og Tilhcengeres Modstrceben mod Drotseten
og hans Styrelse ikke blev uden vigtige Folger, viiste sig snart. I
1327 om Hosten sammentraadte i Bergen et Provinsialconcilium under
Erkebiskop Ei l iss Forscede, paa hvilket Bifiopperne Vilhjalm
af Orknoerne, Audfinn af Bergen, Halvard af Hamar og
Erik afStavanger ncevnes som tilstedeværende. Samtidige» ind
fandt sig der Drotseten, som det lader i Folge med den unge Konge,
og andre Kongens bedste Mcend", til et stsrre Raadsmode.
De af Conciliet fattede Bestemmelser bleve vedtagne og beseglede
den Iste September:
1) Forst og fremst fornyes udtrykkeligen Erkebiskop Jons Forord
ning (udfcerdiget paa Conciliet i 1280), hvorved han advarer mod de
Bansgjerninger, der ere bestemte i Kirkens Love, og paabyder, at disse
!) Varth. Msiv. L. 197—499. 2) Sml. v. 355-557.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:29:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/krnohikath/2/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free