- Project Runeberg -  Den norske Kirkes Historie under Katholicismen / Andet Bind /
540

(1856-1858) [MARC] Author: Rudolf Keyser
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

540 Fjerde Tidsrum,
v
1 7de Juni sit Brev under Landets (Throndelagens) Segl". De be
raabte sig heri paa Erkebistoppens Villie, indbsde Karl at komme til
Throndhjem for at modtage sin kongelige Verdighed, og bade ham
haste hermed, da Nygtet gik, at en udenlandfi Hcer var under Norges
Kyst ’). Endelig reiste sig ogsaa til Fordeel for Sammenslutningen
med Sverige Almuen i Bergens Bistopsdomme, og Vorserne streve
den 21de September et Brev til Kong Karl, hvori de gave en Magnus
Haugenfkjold, maastee en svensk Udsending, Fuldmagt at underhandle
med ham, idet de yttrede sig uvillige til at bryde det gamle Forbund
med Sverige for at underkaste sig Danmarks Krone 2).
Hvad Erkebiskop Aslak angaar, saa, Hvorledes end Sammen
hcengen har varet med hans Samtykke til Kristians Valg i Oslo og
i Marstrand, saa er det aabenbart, at han fremdeles var i Hjertet
Karls Parti hengiven, og at det ingenlunde havde lykkets Kristian,
ved at udncevne ham med Sigurd lonsssn til Rigsforstander, at
drage ham over paa sin Side. Erkebistoppens sande Sindelag traadte
meget hastig for Dagens Lys, da han igjen havde faaet frie Hcender.
Kristian for strar ester Modet i Marstrand til Danmark, og derfra
med en Hcer mod Gotland. De norfle Raadsmedlemmer synes lige
ledes strar at have vendt tilbage til Oslo. Paa Veien, da Skibene
laa ved Hvalserne i Korshavn ’), kom det til en alvorlig Tvist mel
lem Erkebifloppen og Hr. Hartvik. Den Sidstes Svende havde tidli
gere, medens deres Herre var i Danmark, anholdt nogle Erkebistop
pens Brevdragere og frataget dem visse Erkebistoppen tilhorende Ting.
Dette forekastede nu Erkebistoppen Hr. Hartvik, fordrede sit tilbage
og opgav skriftlig, hvormeget det var. Hr. Hartvik stal have vist sig
foielig og sendte Verdien af detOpgivne«ved tyende Raadsmedlemmer,
Erkepresten Sigurd Vjsrnsssn og Vcebneren Simon Bjsrnsson, til Er
kebistoppen, idet han lod denne venligen hilse. Men Erkebistoppen
var ei tilfreds hermed. Han svarede, at han intet vilde modtage
uden netop de samme Ting, som han havde mistet, og lod haarde
Ord falde mod Hr. Hartvik. Han vilde, sagde han, saaledes rette
over denne, at man skulde fortcelle om, hvorledes en Nordmand for
med en Holsteiner og Udlcending; mine Tjenere stulle rette over
ham, den Holsteiner!" — og han svor herpaa dreie Eder. Da Sen
demcendene meldte dette tilbage, blev Hr. Hartvik forknyt og vilde
med sit Skib lige afsted til Danmark. Men Hr. Sigurd lonsson
lagde sig imellem, da han ikke vilde, at Hr. Hartvik saaledes skulde
bortdrage, og sendte de samme ovennevnte tyende Mcrnd til Erkebi
stoppen for at megle. Han kunde imidlertid ikke hindre, at dennes
Svende angreb Hr. Hartviks Skib. Det kom til Kamp, men Erke-
’) Hadorf 11. 153. °) Smsts. 159—160. 2) Sml. 111. 516.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:29:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/krnohikath/2/0550.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free