- Project Runeberg -  Kvinderne i Bjørnsons digtning : essay /
108

(1907) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108

Angst, når én kommer ind i Stuen med de
Ord, som vi alle har sagt: ,Er der noget nu
igjen?* — Og da hun ikke kan mere, siger
hun bare disse simple Ord: Nu må dere være
snille mod mig!

Alle Bjørnsons friske og strålende Kvinde-
skikkelser — blandt hvilke Tomasine Rendalen
er den, som kommer Margrethe Ura nærmest
i Energi og Slægtsfølelse — kulminerer i den
stolte Moderskikkelse på Storhove, der tilslut
samler alt sit under sine Vinger med de Ord:

Alt er muligt. —

Det tror dere Kvinder altid, siger Dr. Kan.
Ja — hvorledes skulde det gå os, hvis Kvin-
derne ikke gjorde det?

Mors Tro har gjort flere Undere i Verden
end nogen aner.

Undere i Stilhed. Ikke for Mængden —
men for den enkelte.

Kvindernes Liv kjender ingen Utopier. Men
vel Arbeide og Kamp.

Det foragtelige Ord: det nytter ikke —
står ikke i Livets Lexicon.

Og aldrig i de stærke Kvindekarakterer.

* *

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:50:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kvinderne/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free