- Project Runeberg -  Breve /
21

(1839) [MARC] Author: Wollert Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

21
Sporgsmaal, og langsomt gaacr det, som om Du befandtDig
paa den sorte Acheron. Ia i Sandhed! Gondoliers og Flot-
mcrnd! Vergen og Venedig!
Vergen hcevcr sig, som Vi have seet, amphitheatralsk paa
begge Sider af Havnen. Betragter man det fra denne, da er
der een Gjenstand, som nodvendigviis maa tiltrcrkke sig Op
mcrrksom heden, en Kirke nemlig, ovenpaa hvis Taarn der fin
des et Tag af en ganske besynderlig Form. Dette Tag er
bleven opfort for ikke mange Aar siden. Dersom man ikke
vidste, at Enkelte af Getstligheden vare blevne raadspurgte ved
dets Opforelse, skulde man troe, at der i denne Form indehold
tes en Satire over den christelige Kirke, jeg mener den usynlige
Kirke, saaledes som den aabenbarer sig i vott Land. Taget
ligner nemlig en Nathue. »Og har da den usynlige Kirke
ogsaa hos Eder trukket Nathuen ned over Drene?» For at
blive overbeviist, har man ikkun en Ssndag at indfmde sig,
hvor en af de unge Predikanter forsamler alle Stadens gamle
Jomfruer og Matroner omkring sig. Proedikanten har et skjent,
blodt, oliet Organ, og de behageligste Gestus. Hans Tale er
en deilig Vcelling, tillavet af Solskin, Erindringer, som reise
sig fra de Dodes Grave, og de skjonneste Billeder og Floskler,
ndssgte af de nyeste og bedste Romaner. Naar denne deilige
Vcelling strsmmer fra hans Lceber, begynde de gamle rynkeoe
Hjerter at udvide sig ligesom en Vallon, der fyldes med varm
Luft: de vedblive at udvide sig, indtil de trykke paa Taarescek
ken, da flyder det henrykte Vie hen i sod Graad, der endelig,
naar Prcedikenen er endt, skjelver over, og taber sig i Psalmens
himmelske Melodier. Men, er det vel paa denne Maade, at
man kan gjore sig Haab om at knytte Tilhorerne til Religio
nen? Nei, den samme Rorclse brmcrgtiger sig ogsaa hine cedle,
til Henrykkelse stcdse beredte Sjocle, naar de paa Skuepladsen see
Gjenvordighedcrne, der ncrrnn sig, eller Forwivlelsen, der vri

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:57:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kwbreve/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free