- Project Runeberg -  Breve /
73

(1839) [MARC] Author: Wollert Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

73
hele Eiendom er en bitte lille Hytte og en fattig, pjattet Ager
og Eng, som han maa vcede med sit Ansigts Sved. Og har
han da omsider tvunget Ågeren til at love Host, og Engen til
at svulme lidt gronnere og fuldere, gaacr maaskee, netop naar
hans Haab staaer i Blomster, Stormen henover Dalen, og
det begynder at brage i Fjeldet, og Klippeblokkene rive sig lose,
og nogle Dieblikke, og hans Hytte og hele Eiendom er bleven
forvandlet lil en uformelig Steendynge, og nsgen maa han
vandre fra Dor til Dor.
Det er lignende Spor af .Ddeloeggelse, der gribe den
Reisende saa dybt, naar han bessger dmne Egn. Ogsaa
jeg fslte mig grebet af Medlidenhed, da jeg stod mellem de
tyende Vandfald, og skuede nedover Dalen. Mm snart
leirede en anden Stemning sig om mit Bryst. Da jeg
saae ind i denne morke Dal, da var det, som om jeg var traadt
ind ien gammel gothisk Dom: Fjeldene reiste sig som umaa
delige Soiler, de bare Himmelhvelvingen paa deres Skuldre;
Vandfaldene udsendte dybe Orgeltoner, og Hytterne nede i Da
len stode som Gravsteder. Da faldt mit Blik paa en stor
Dm, der svevede hoit oppe i Luften. Jeg fulgte den med
Viet paa dens oetheriske Vandring, indtil den forsvandt bag en
spids Fjeldtinde, der stod i den rene Luft, og badede sig i Sol
lyset. Drnen saae saa stolt og kjek ud, at de alvorlige Skyg
ger svandt bort fra min Sjel. Ved dette Syn kom jeg til at
tcrnke paa Carl den femte, ogfaa en Dm, der med sine store
Vinger flagrer over mangt et Blad i Historien. Havde han
trukket sig — saa faldt det mig ind — tilbage i denne Dal,
istedetfor i sit Kloster, vilde udentvivl nye Fjer have voxet frem
paa den gamle Vinge, og med et Slag vilde han have stodt
den usle, mistenkelige Philip fra Thronen, og han vilde have
begyndt sin nye Flugt.
Jeg vandrede nu videre. Den lange steile Bakke var snart

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:57:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kwbreve/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free