- Project Runeberg -  Kyrkohistorisk Årsskrift / Fyrtionde årgången, 1940 /
191

(1900)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oluf Kolsrud, Blodbadet i Stockholm aar 1520

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

blodbadet i stockholm aar i52o

I77

for seg fyre kardinal-protektoren for dei nordiske rike Laurentius
de Puciis, bad pave Leo X 22. mars 1521 kong Christiern tilgjeva
Arcimboldus.1

Under denne prosessen hev det sjølvsagt vore av største interesse
for Arcimboldus aa skaffa seg meldingar fraa Norden, og det finst
eit uttrykkelegt vitnemaal um, at han so gjorde. I eit brev til
Christiern II’s kanslar Claus Pederssøn fraa Rom 17. oktober 1523 fortel
den utvalde erkebiskopen av Lund Johann Weze, at Arcimboldus,
som han reknar millom Christiern II’s hovudfiendar, »hadde sine
umbodsmenn farande i Tyskland over eit aar, og hev dei enno, som
fer til Lübeck og dei landi derikring og kjem tilbake derifraa».2 Den
tid »over eit aar», daa Arcimboldus hadde sine agentar ute, kann ikkje
vera anna enn tidi fraa september 1520, daa han (som upplyst i hans
autobiografiske uppteikningar) kom tilbake fraa Norden til Rom3,
og fram til september 1521, daa Franciscus de Potentia drog til
Danmark som spesiell paveleg kommissær og domar ogso i
Arcim-boldus’s sak med Christiern II (s. 200).

Gjenom ein av desse Arcimboldus’s »factores» kann daa den
mel-dingi vera komi, som kardinal Campegius refererte. Fraa begge
sidor ser me soleis traadane føra til Lübeck. — Men det er og
tenkjelegt, at Campegius kann faatt sin kunnskap gjenom ei onnor
kjelda. Meldingar um blodbadet i Stockholm hev funne veg til Rom
fraa ymse leider.

Ei slik melding, som tidleg naadde fram til den pavelege kuria,
var den som er uppteki i eit brev sendt fraa Worms 7. februar 1521.4
Avsendar og adressat er ikkje nemnde, men etter alt aa døma er
brevet skrive av den pavelege diplomaten Raphael de Medicis, som
daa var til stades ved riksdagen i Worms, til Leo X.s visekanslar
kardinal Julius de Medicis (seinare pave Clemens VII). Meldingi er
stutt og faktisk, og korrespondenten, som i same brev skarpt kriti-

1 Dipl. Norv. XVII, nr. 1271. APD 4850.

2 Allen, Breve og Aktstykker, I, s. 94.

3 Kyrkohistorisk Årsskrift, XXXVIII, 1938, s. 210.

4 Monumenta reformationis Lxitheranae ex tabulariis secrelioribus S. Sedis
1521—1525, ed. Petrus Balan, Ratisbonae 1883—4, nr 2°> s- 52- — Umsetjing:
Paul Kalkoff, Briefe, Depeschen und Berichte über Luther vom Wormser
Reichstage 1521, Halle 1898 (Schriften des Vereins für Reformationsgeschichte,
Nr. 59), s. 38.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 14:11:28 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kyrkohist/1940/0203.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free