- Project Runeberg -  Længselens baat /
14

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

haabet lettet paa vingene. — — For det kunde jo

være? — — — Men derute i synsranden vokste prik-
ken, vokste og vokste, og blev til et seil som steg op
av havet. — — Og under seilet saaes omsider en
baat, som for den friske nordenbrisen strøk skum-
mende forbi paa sin vei sydover. — — Men da den

vel var seilt forbi, var øiet saa fuldt av vand at det
intet mere saa, — nei, ikke paa en lang stund ialfald.

— — Det store hav gjemmer paa saa mangen tung

saga! —

— — — Men det var mest som om de ikke kunde

holde op med at stirre — de mange øine. Og mange
saa skuten den sommeren. Helt fra det sydlige Helge-
land og op til Tromsøy skulde den ha vist sig. Paa
hele det strøket blev det snakket om den.

Og der gik andre fortællinger om den skuten.

Nordpaa Burness paa Helgeland bodde presten
Munch. Prestegaarden laa saa høit at den hadde fri
utsigt til havet og leia som gik like forbi.

Inde hos presten Munch laa der en vaar et sykt
barn; det var hans lille 7-aarige datter Erla. Folk
så om dette barn at hun var en av Vorherres vel-
signede smaa engler som hadde tat paa sig skikkelsen
av, et menneske; der var saa meget ved hende som
ikke syntes at høre jorden til. Hun var saa elskelig
av væsen, at fremmede der saa hende for første gang,

maatte stanse og undre sig. — — Baade presten

Munch selv og hans hustru gik der og badet i den
varme sol som strømte ut fra barnets væsen. Og

de blev saa gode derved. — — Gamle Tigger-Kari,

som ofte kom til prestegaarden for at be om en pægl
melk og hver gang fik spandet fuldt, ja, hun for-
sikret nu atter og atter at dette lille barn var mere
end et menneske. — Folk maatte da vel kunne se
saapas! —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free