- Project Runeberg -  Længselens baat /
31

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ET SIND SOM VAAKNER 31

en gammel lægdskall for at bo hos dem. Han var
spillemand, den kallen. Folk som hadde ord for at
forstaa sig paa slike ting, vilde vite at der ikke hadde
fundes hans make til at spille fiolin. Av ham lærte
Nils at spille, og han blev glad i toner. Da den gamle
døde, hadde Nils lært de fleste slaatter efter kallen,
og strævde allerede da med at lage nye. — At lage
slaatter som folk blev glad i og trallet, forekom ham

at være det herligste en kunde tænke sig. — — Naar

Nils kom paa den duren, kunde han bli sittende lange
stunder med fiolinen. Og da kom der noget fremmed
i øinene paa ham. De dvælte ved noget langt, langt

borte — noget langt bortenfor alt land. — — Nu var

ikke Jo videre glad i det spillet til gutten; det mest
som tok gutten fra ham, syntes han. Naar Nils sat
der saan og spilte, blev han borte i en anden verden,
hvor ingen anden kunde komme efter. — Jo nænte
blev sittende altfor længe; men da gik faren og fandt
dog ikke at sige noget om det, hvis gutten da ikke
frem et eller andet arbeide til ham.

Nu blev det merkværdig nok Nils som kom til at
faa størst indflydelse over den fremmede. — Den
første kveld han tok fiolinen og satte sig til at spille,
var det som om der kom en anden aand over hende.
Hendes ansigt fik et spændt uttryk. — Det værelse
som før hadde syntes tomt, kom der nogen ind i.
Hun stod der og lyttet til tonene, og dog ikke akkurat
til dem heller. Hun saa som en der hører lyd langt
borte og ikke rigtig kan faa greie paa hvad det er.
— Da han sluttet, lo hun ganske naturlig, og det var
første gang siden hun kom der i huset. — Saa klappet
hun i hændene, saa sig saa rundt i stuen som om
hun netop var kommet ind. — — Efter den kveld
var det lettere at faa hende til at forstaa hvad man
vilde ha hende til at gjøre, og saa viste hun mere
forstand under arbeidet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free