- Project Runeberg -  Længselens baat /
33

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ET SIND SOM VAAKNER 33

saa staaende raadvild — — gik saa ut av stuen, ut

i mørket og blev staaende der.

Straks kom hun efter. — — Han tok et steg mot

hende i forundring. Hun hørte ham, kom bent bort-
til, slynget armene om hans hals og drog sterkt til.
Hun smøg sig ind til ham som et sykt barn til sin

mor. — — Saa var det som om graaten litt efter litt

gav forløsning, og saa kom hun til ro.

Fordi Nils ikke visste noget andet at gjøre, blev
han staaende. Først kom venstre armen rundt hende;
derpaa begyndte den høire haand at kjærtegne det
ansigt som laa mot hans. — — Og saa bysset han
som han hadde hørt mødre gjøre med smaabarn som
graat i kirken.

Slik stod de længe. Saa sa hun noget han ikke
forstod. Og saa fandt hun hans haand og trak ham
med sig ind.

Straks de var indom døren, pekte hun paa fiolinen
og sa noget. Og da han fremdeles blev staaende, gik
hun hen til væggen, tok ned fiolinen og rakte ham den.

"Hun vil nok du skal spille mere for hende," sa
moren opmuntrende.

Faren kremtet, slik som gamle folk ofte gjør naar
de er sterkt raadvilde. Endelig sa han:

"Det er kanske bedst du føier hende. — — Men

du kan vel finde en anden slaatt." Og saa kremtet
Jo engang til.

Derpaa tok Nils fiolinen og begyndte at spille. —
Men nu var der kommet over ham et alvor han ikke
før hadde fornummet. — Aldeles klart stod det for
ham dette ene: Nu er du voksen, Nils! —

Og en stor alvorstung høitid kom ind i hans spil
— fyldte det, og fløt ut i det. Og det la sig paa
sindet hos dem som hørte paa til de sat der som i
kirken. — — —

Da han nu atter kom til sangen om havet, tænkte
2

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free