- Project Runeberg -  Længselens baat /
37

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UROEN 37

kom avstumpet ut, lo hun end mere. Derpaa sa hun
navnet et par ganger til.

Den kveld blev Nils sittende længe med fiolinen.
Han lot ikke til at faa det til. Efter en lang stund
hængte han instrumentet fra sig som i stor lede.

Da hændte der noget Jo Ved Sjøen slet ikke likte.
To ganger reiste han sig for at sige fra uten at det
dog blev til noget. — Hvad kunde han vel gjøre med
folk naar han ikke hadde dem i baat! —

Det som hændte var dette:

Da Nils hadde hængt fiolinen fra sig, og siden
blev sittende der saa sturen over det garn han bøtte
paa, saa Zalma paa ham. Et par ganger prøvde hun
at sige noget til ham, og han forstod at hun vilde ha
ham til at spille mere, men hvad andet hun sa, fik
han ikke fat paa og rystet bare nedslaat paa hodet.

Men da la hun fra sig det hun hadde mellem
hændene, gik bort til ham, satte sig paa gulvet ved
hans side, og la armen paa hans knæ. — Derpaa sa
hun atter noget til ham, saa saa op til ham med sol
i de sorte øine, og saa begyndte hun at synge. Den
kveld blev der mange sanger. Og alle var saa lyse.

Da hun sluttet, snakte hun til Nils. Forældrene
forstod det ikke. Og om han forstod det, blev de ikke
klok paa. Men han klappet hende paa hodet; og saa
sa han, som om ikke de hadde været tilstede:

"Du Zalma, du Zalma! — — –––-Der findes vel ikke

nogen i verden som kan synge saa vakkert som du." —

Med ærbødig beundring sa han det. Haanden blev
liggende paa hodet. Og saa bøide han sig ned for at
faa se hendes ansigt helt. — Med øinene takket han
saa stort.

Da reiste hun sig, gik efter fiolinen og rakte
ham den.

"Spil!" bad hun bløtt og stille.

Nils tok imot. — Han efterkom dog ikke opfor-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free