- Project Runeberg -  Længselens baat /
41

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NAAR SOLEN DANSER VED MIDNAT 41

Da kom Zalma efter.

"Jeg være med!" bad hun inderlig.

Ved disse ord blev Nils staaende der betagen og

se paa hende. — —––– "Herregud hvor vakker hun er!"

tænkte han.

"Jeg være med! — — Jeg være med!" ivret hun

igjen da hun ikke fik svar. Og hun vilde hoppe ned
i baaten til ham.

"Aa ja! — Du skal vel faa være med!" sa han,
glad og tung i maalet.

Saa gik han op til huset og sa fra til moren, som
netop var staat op. Og saa fik han kaffekjel og niste-
bommen med.

"Du kan sige fra til far," sa Nils, "at hvis veiret
holder sig, skal han ikke vente os før henimot morgen.

— — — Idag skal vi trække uer; men til natten vil

vi prøve seien. — — Og ikke skal dere ottes om det

drar ut. — Jeg er godt kjendt her paa havet."

Dermed gik han ut og til baats. — Og saa heiste
de seilet og stod til havs med brisen som randt kjølig
fra fjeldene.

Saa fisket de den dagen.

Mot kveld rodde Nils til nogen holmer som ligger
søndenfor ute i leia. Den ytterste kaldes Tenholmen.
Fra den strækker der sig en lang tare nordigjennem
havet, og der mente Nils at prøve seien om natten.
Nu la de tillands ved holmen, trak baaten op efter
sig, og der begyndte Nils at stelle til kveldsmaten.

En slik enslig holme ute ved havet har urnaturens
uberørthet over sig. Naturens hjerte føler man banke

paa et slikt sted. — — Der lugter det av hav, fugl,

tang og tare. — — Er vegetationen sparsom, har den

til gjengjæld en aroma man ikke kjender noget andet
sted i verden. Der staar en sterk duft av alting, —
selv av de snehvite muslinger langs strændene.

— — Og her yngler livet, det som trives over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free