- Project Runeberg -  Længselens baat /
58

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

58 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

kampens glæde — fisker som han var. Han kunde
ha hujet av kampglæde.

Straks han hadde faat den første fisken ind, kastet
han snøret ut igjen og tok et tak med aarene. En
anden rendte avsted med det endnu før han hadde
faat tøie taket ut. — Nils trak storsei til sveiten drev
av ham.

Men midt i kampens viltre glæde stod bevisst-
heten klar hos ham: Du stevner like paa skuten.
Hold bare paa. — — — Du er der snart!

— — Endelig tænkte han: "Nu maa jeg vel

snart være der?" — Dermed hev han tøm og jern-
sten overbord og lot det gaa.

Og saa reiste han sig og saa. — — Øiet lette

søkende langs havbrynet. — Men ikke saa meget som
en flis at se paa hele havet! — — Det eneste Nils
nu kunde se, var en flok ærkall som laa og fløt ute
i solbroen. Nu og da reiste der sig en i flokken og
slog med vingene. — — — Dette forekom Nils saa
rart at han lo — halvt i undring og halvt i ærgrelse.

Men han fik ikke tid til at tænke sig videre om.
Et vældig havets uhyre av en storsei hadde slukt
angelen idet snøret løp, og fór nu avsted med det.
Men da han reiste sig, traadte han paa snøret. En
bugt av det slog sig nu om benet paa ham, saa han
holdt paa at bli trukket overbord. Derfor maatte
han til at passe sit.

Straks han hadde basket seien over ripen, tok han
et tak med den ene aaren, og vendte baaten saapas
at han kunde holde øie med havet derute. Men intet

var der at se nu heller. — — — Ellers tænkte han

ikke videre over det netop nu. Her gjaldt det bare
at rappe sig mens seien bet. Av gammel erfaring
visste han at den vilde stikke sig under naar dagen
tok til at vokse for alvor.

— — — Dermed gav Nils sig helt over til kam-
pens stormende glæde. — —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free