- Project Runeberg -  Længselens baat /
60

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

60 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

— — Der var over ham en underlig uro, — noget

rastløst væsen. Snild var han som før; like ufor-
færdet i baaten. Men Jo merket noget likesælt hos
ham; han var saa uvøren i farens stund. Det saa
grangivelig ut som om han likte se baaten gaa under.
— Gammed ulk som Jo selv var, græmmet han sig
over dette væsen hos Nils. — Han visste at folk som
fór slik, gjerne stred med et uglad sind. At de sjel-
den blev langlivet, det visste han ogsaa.

En dag senhøstes far og søn laa langt til havs
og trak liner, røk det op med en styg storm fra
nordvest. Nils trak; faren andøvde. — Straks stor-
men kom, vilde Jo at de skulde skjære av og se til
at komme sig paa land; men det vilde ikke Nils høre
paa. Dette var ikke værre veiret end at de nok greide
det, mente han. — Da de omsider hadde faat alle
linene i baaten og skulde seile i land, vilde faren
sætte tre klør; Nils så at to var nok. Faren blev
vond over det, men han vilde dog nødig vise sig ræd;
og saa visste han at Nils var at lite paa ved styret.

Men det blev den uvørneste seilas Jo al sin dag
hadde været med paa. Gjentagne ganger maatte han
varsko Nils om at passe baaten bedre; men det gliste
bare Nils til, og kjørte baaten fremover braat-
skavlene saa den holdt paa at rende sig løs. Og det
hændte gang paa gang. Han dængte paa baaten som
om den hadde været en sint hund.

"Dette her gaar aldrig an!" ropte Jo vred engang
baaten suste som vildest avsted og truet med at
skjære sig oppe i en braatsjø.

"Gaar det ikke? — Nei, det var sandt! — Ser du
ikke hvordan den gaar!" Nils fik baaten tilbake igjen
og lot den rende nedover skavlene. Og saa strakte

han paa seilet endnu et grand.— — –––-Og gliset la sig

bredere over Nils’s ansigt.

Det var netop hvad Jo saa i ansigtet paa Nils,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free