- Project Runeberg -  Længselens baat /
76

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

i et lys saa sterkt at han stundom maatte lukke øinene

igjen. Salmen tok ham med sig. — — –––-Som han nu

sat der og hørte prækenens enkle ord om livets seier
over døden, var det som blev han ført ind i selve
livets strøm og baaret til store høider hvor kun
fred var.

— — — Saa sterkt var han inde i det at han endnu

sat da de andre hadde reist sig.

Men da de var ombord igjen og hadde spist, hadde
ikke Per Syv lyst paa mere fjeldvandring den dag.
Det sa ikke Nils noget til. Han var glad over det.
Idag gik han helst alene. Han gik til skipperen og
fik laant skibsjollen. Med den rodde han ind til Sør-
land. Paa den maaten kortet han næsten det halve
av veien.

Og saa gik han til fjelds blottendes alene den
paaske-eftermiddagen.

Naar en gaar op fra Sørland, er ikke Værøy-fjeldet
saa brat at stigningen falder synderlig vanskelig. Det
bærer opover en skraanende, graa ur der langt oppe
forsvinder i blaa himmel.

Nils var allerede et helt stykke oppe i fjeldsiden.
Ved den sidste menneskebolig han gik forbi nede paa
undlændet, var han stanset en stund. Det var saa
rart og saa hjemlig der. — Like ved den bittelille
stuen stod et lite fjøs, som egentlig var en dverge-
bolig, saa lite var det. — Foran var et lite kve. I det
kveet stod der en langragget bukk og 4 sauer og bakte
sig i den unge vaarsol. Bukkens horn naadde næsten
jevnsides med fjøstaket. — Av og til stanste den med
at tygge drøv, fik hodet litt over paa siden og kjek
og blunket paa solen.

Nils hadde stanset ved kveet. Han syntes mest
dyrene snakte til ham, og saa maatte han stanse og
svare. Han blev saa god og tung i maalet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free