- Project Runeberg -  Længselens baat /
136

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136 PAA FREMMED HAV

morgen; dit var det vel han hadde tænkt sig idag,
skjønt det slet ikke stod klart for ham.

Men han stanste da han naadde broen. Der var
nogen smaagutter som holdt paa at klyve op paa
broens sperreverk der langt nede. De hadde stor-
artet moro, lot det til. Som katter entret de opover
staaltressene og lo og hauket over avgrunden. — —
Istedenfor at gaa over broen, tok Nils trappen som
førte ned til "The Bohemian Flåts", — mest bare for
at se paa guttene.

Fra broen deroppe tår husene nedenfor sig ut som
skoveklaker paa bunden av en stor kjel. Nils hadde
mange ganger undret sig over hvordan mennesker
kunde holde ut at leve nede paa bunden av denne
gryten.

Nu gik han som sagt ned.–––-Da han stod ved

enden av den lille hovedgaten, slog han ind paa den,
og fulgte den like til den mundet ut i bratte berget.
Der maatte han ogsaa stanse, gik saa over til det
andre fortauget og fulgte det tilbake. Da han nu
atter var ved utgangspunktet, stanste han. — Han
saa paa de smaa hus med de ørsmaa haveflekker
foran, som alle hadde stakit foran. Og der var høns
og ænder, ja endog gjæs som gik og vraltet. — Her
bor altsaa fugl og folk sammen, tænkte Nils. Nu
og da saa han et menneske som gik stille omkring.
— Selv ungene støiet ikke — uten de guttene oppe i

luften.–––-Nils saa opover den lange trap han var

kommet ned, og det stod klart for ham, at mellem
byen deroppe og dette her maatte der ligge hav og
mange land, endda det var bare den trappen som
skilte. —

Ved hjørnet han stod paa, sat der et lavt hus paa
huk. Det saa ut som om det hadde rast nedover
fjeldet og like paa elven, men saa akkurat i sidste
liten hadde det vundet at huke sig fast, og saa var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free