- Project Runeberg -  Længselens baat /
151

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I EVENTYRLAND 151

aldrig før hørt navnet og spurte hvor det var henne.
Hun tok da ledelsen, førte ham ind paa en sidegate,
gik den en stund, derpaa over paa en anden. —
Efter at ha gaat nogen kvartaler, stanste hun ved en
indgang der laa i halvmørke.

"Her skal vi ind!"

"Faar vi kjøpt mat her/? — Her er det jo mørkt,
og her er ingen?"

"Come!" så hun, grep ham fastere om armen og
førte ham gjennem en lang, halvmørk korridor. —
Der banket hun paa en dør. En fint klædd tjener
kom ut Og aapnet. — Her kom de nu ind i en lysere
gang. Straks stod de ved en anden dør.

"Ti nu stille og følg mig!" befalte hun.

Dermed aapnet hun en anden dør, og tr^k ham
med sig ind.–––-Der blev han staaende en stund

— aldeles i ørsken. Det lyshav de nu stod i, blændet
ham som slet ikke hadde ventet det, fuldstændig.

Nils maatte tå efter pusten ved det syn han saa
derinde i lyshavet. Der var en stor, stor sal. Bora
efter bord fyldte gulvet, og rundt bordene fint klædde
damer og herrer som lo og spøkte, drak og spiste.
Mellem bordene for der ogsaa fint klædde mænd og
sprang med bretter fyldt med alskens kostbart og

lækkert.–––-Det var dog ikke mulig at disse fine

herrer kunde være bare almindelige tjenere, tænkte

Nils.–––-Oppe under de vældige lysekroner laa

cigarrøken som blaahvite skyer.–––-Og rundt væg-
gene var der store speil, saa for dem som sat, saa
værelset ut som endeløst. — — — Det fornøieligste
av alt, syntes Nils, var dog at her saa alle mennesker
saa glade ut som om det hadde været i et eventyr.

— Stemningen grep ham uvilkaarlig, saa han smilte
med.

En herre i snipkjole kom farende hen til dem,
bukket dypt og spurte saa høflig som om dette var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free