- Project Runeberg -  Længselens baat /
159

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FRA UNDER TIL UNDER 159

dem. — Ikke det spor av den varme, lyse glæden,
som gjorde ansigtene saa vakre.

–––-• —• Den kveld gik Nils fra under til under.

Der kom nu frem en sortklædd mand som gjorde
de utroligste kunststykker. Nils blev tilsidst sikker
paa at der ikke fandtes ben i hans legeme. Bare
gummi. Han sprat fra væg til væg som en ball. —
Tilsidst sat manden paa sit eget hode! — Nils syntes
det var bent frem nifst at se paa. — Men ved dette
sidste kunststykke var det næsten som folk vaaknet
til. Der var flere som klappet og lo. —

Marie så halvt begeistret:

"Han har ikke ondt i ryggen, den karen !" — Og
saa tygget hun videre paa gummet.

Saa var det atter mørkt foran dem.

Litt fremmenfor hvor han og Marie sat, var der
en grav. Lys fra skjulte lamper blev kastet ned i

den. — Nu begyndte det at spille nede i graven.–––

Der var mange, mange instrumenter; flere som Nils
ikke hadde hørt før. Og saa mange fioliner! — —
Nils sat der og kunde knapt aande. — — Bløtt og
vuggende let var dette spil. Ut av det slap der nu
og da nogen kaate, lattermilde toner, der fiøt hen,

men blev ikke ganske borte.–––-Aldrig hadde Nils

hørt slike toner før, aldrig ant de var til. — Og endda
de gynget saa let, vugget de straks inde i ham, blev
liggende der og kalde paa noget hos ham. — Og der
var noget — javist var der noget? — langt inde i
hans væsen sorn blev mere levende, som svarte, som

kom stigende frem, — noget varmt og rart.–––––-

Han løftet paa hatten som laa paa hans fang, saa
haanden ligge der; men sanste ikke videre paa det.
— For nu var han saa helt optat av et ansigt der-
nede i graven. Det sat paa en ældre mand som spilte
fiolin. Ansigtet hadde briller paa og bøide sig ned
over noteheftet. Derved fik det saa sterkt et lys over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free