Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8. SORIA MORIA SLOT.
–––––-Nils stod der paa hjørnet, blikket gled
og gled. Det saa egentlig ingenting. — — Saa be-
gyndte han at drive med strømmen som bar opover
Nicollet, fulgte med den til den tyndtes derute, tok
saa av og bortover til Hennepin igjen, og fulgte gaten
nedover.
Kvelden var virkelig vakker. — Det la ikke Nils
merke til nu. Lygtene, som for en stund siden var
sole, saa han knapt. Menneskeansigter var det eneste
han saa paa.
–––––-Han kom til at tænke paa at gamle s j ø-
folk stundom kunde gaa der og føle uvel foran kom-
mende uveir. Somme visste endog om ulykker før
de slog ned, og de led derved — visste han.–––––-
Han kjek op i luften og saa stjerner blinke, langt,
langt deroppe. Skyer var der ikke til at se; ikke
andre tegn til uveir heller. Allikevel kjendte han det
i kroppen.
— — — Han kom atter forbi West Hotel, drev
længere, forbi The New Palace teater. — En mængde
folk kom strømmende ut nu ; en ny strøm var dæm-
met op, færdig til at sige ind. — Han gik forbi og
længere nedover.–––-Holdt han paa længe nok,
korn han vel til elven paa denne gaten ogsaa. — Til
elven, ja! — Det lysnet ved tanken. Den randt saa
frisk og sterk i formiddag. — — Og den gik mot
havet! — Ja, den gik mot havet!–––-
— — — Nede paa hjørnet tvers over gaten fra
St. James Hotel var der tætpakket av folk. Bare
mænd. De sat langs fortaugskanten; de stod opad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>