- Project Runeberg -  Længselens baat /
172

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

172 PAA FREMMED HAV

"Poeten" sat ret op. De store træk strammedes.
Det lynte fra de smaa øine.

— — — "Kan du tænke dig et menneske," fort-
satte han, "som gaar omkring blandt andre menne-
sker, og ingen ser ham? — Han møter en, stanser,
snakker til ham. Den han snakker til, vandrer videre
i sorgløs ro. Han har ikke hørt ham, ikke set ham! —

–––––Den ensomme vandrer videre. Han møter

tiisener, roper ut, roper av sine lungers hele kraft,

— og saa er der ikke én blandt de tusen som blir
ham var!

— — — Eller kan du tænke dig en mand staa
frem i en fyldt kirke og vise frem det deiligste hans
sjæl har spundet. — Traadene, én efter én, er gaver
fra Gud til en tiggende sjæl. Under usigelig møie
har han spundet det sammen, til glæde for menne-
skens barn. Og saa er der ikke én i den folkefyldte
kirken som ser hans klenodie! Kan du tænke dig
den smerte den mand føler idet han gaar forbi de
fyldte stolerader? — Der er dødens bitternet i den,
ser du.

— — — Eller forestil dig et fuldstændig sundt,
normalt menneske som blir indesperret paa et gale-
hus, fordi folket tror han er sindssyk.–––-Der blir

han gaaende aar ut og aar ind. Med hver mindste
gjerning han gjør, har han kun dette ene formaal:
at bevise sin forstandighet. Han staar op naar mor-
gen kommer, klær sig, spiser, gjør det arbeide han
blir sat til. Alt gjør han med allerstørste omhygge-
lighet for at man dog skal se hvor forstandig han er.

–––Allikevel tror ikke vogterne ham. Denne mand,

siger de, og peker ad ham naar han snur ryggen til,

— ja han der er farlig. Han er meget farlig! Og
han er uhelbredelig. Endnu har det ikke lykkes os
at faa ham til at se at han er gal. Og slike menne-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free