- Project Runeberg -  Længselens baat /
321

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN STORE BESLUTNING 321

skulde det nu gaa galt med mig ogsaa, blir hun sit-

tende her igjen alene.–––––-Vi har ikke mere end

skikkelig 2,000 i alt; mindst 700 vil denne reisen
koste mig. — Og selv om hun sælger hvad der er
av baade baater og bruk, blir det ikke stort hun faar

paa den vis.–––––Skulde hun faa mange levedage,

blir det snaut paa slutten.–––––-• Jeg skulde ikke

like at se nogen av mine ræke omkring bygden
paa lægd.

–––––-Men slikt falder hende ikke ind. Det er

bare det, at jeg nu er blit saa ræd og skral av mig
at jeg ikke duer til nogen tingen!"

Skjønt Jo hadde regnet alt ut, kunde han dog
ikke helt forstaa at hun intet nævnte, at hun ikke
engang snakte frempaa om det.

— — "For hun maa da forstaa at vi maa gjøre
noget for at finde gutten! — Han er da hendes barn
likefuldt som mit?" —

Jo grundet paa hvad Mor-Anna tænkte, til det
blev til en gaate hvorpaa der ikke var løsning. Til-
sidst optok det hans sind langt mere end selve reisen.
— Naar de gik tilbords, om kveldene naar de sat
der med sit arbeide og tankene arbeidet til en mest
kunde høre dem, tænkte Jo: "Ja, nu maa hun vel
sige noget? Nu kommer hun sikkert med det!" —
Dog, Mor-Anna snakte baade om dette og hint, men
aldrig om det.

En morgen som Jo klædde paa sig, var han sikker
paa at hun kom til at sige noget i løpet av dagen.
Hun hadde været saa urolig om natten, hadde graatt
saa længe — det gjorde hun ofte om nættene nu —

og hadde vist ikke sovet stort.––––––"Stakkars

hende," tænkte Jo, der han stod og hadde paa sig
klærne, "hun har det ikke rart nu, — nei, det har
hun ikke! — Barnet hendes er kommet paa vida, og
manden hendes er saa stor en stakkar at han ikke
11

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0321.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free