- Project Runeberg -  Længselens baat /
337

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7. DET STORE HAVET.

Havet, det store havet, det er al uroens trofaste
ophav. Det hviler i uro; det drar videre i uro.

–––––-Hvad det faar helt inden sine sterke armer,

holder det aldrig op at føre videre, og saa videre
rundt den vide jordens kreds. — — Hvem har vel
hørt at havet nogensinde holdt stille, at der hersket

stille i dets avgrunde?–––––-Nei, det store havet

holder aldrig stille; det gir aldrig tilbake, end ikke

det sind som engang er blit borte i det.–––––-

Bare videre og saa atter videre vugger det i uro hen
i sig selv. —• Ut av sig selv, ind mot sig selv •— det
rører ved himmelen, det tår i avgrunden, vugger saa
hvileløst utover ind i sin egen uendelighet.

Ja, havet — det store havet — det er saa underlig
et væsen. Saa taust vandrer det sine veier. Og saa
løndomsfuldt. — — Havet, det ser alt, og forstaar.
Det hører alt, og fatter det. Det tår alt og tier. —
Siger ikke vindene alt til havet? Ser ikke bølgene
deroppe fra mellem stjernene, og føler det ikke der-
nede i dypenes dyp? — Hvad mon vel bølgene tæn-
ker paa naar de vugger hen mot aftenstjernen? —

Allikevel tier havet med iskold ro.––––––Havet

glædes ikke; det klager ikke; aldrig følte det et øie-
bliks medynk. Dets kolde bølger skyller altid like

kjølig mot alle som gaar det i møte.–––––-Endnu

har ikke nogen faat havet til at bryte sin taushet.

Paa dets topper, paa det store havs høider, der
bor Ensomheten blandt det evindelig urolige. Hvor
skulde vel Ensomheten ellers bo? — Der har den
al den kolde uro den trænger for at trives og ha det
godt. — Ja, Ensomheten bor derute paa dets uro-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free