- Project Runeberg -  Længselens baat /
360

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

360 HJERTER SOM BLØPDIj;

sige.–––––-Det var nok ttklokt allikevel at de ikke

hadde latt Ole prøve. — Han Ole var våset av sig,
det var han; men det var ikke av den vasetheten
som var farlig.

Som nu ikke noget andet end Jo og reisen hans
kom i hendes tanker om dagen, kunde hun ikke faa
det fra sig om natten heller. — Det var faa nætter at
hun ikke drømte om ham.

Hver morgen naar hun hadde gjort fra sig arbeidet,
satte hun sig ved bordet med salmeboken. Og saa
læste hun høit og andægtig "Bøn for Sjøfarende".
Heller ikke lot hun det bli bare med den bønnen; men
hun tok flere av de andre med. "Det kan ikke gjøre
noget galt," tænkte hun. — "Passer det ikke akkurat
for mig, kan det ved passe for en anden."

Koen og sauene var hende til stor hygge; hun
snakte længe med dem baade kveld og morgen.

Det hadde regnet hele morgenen utover den dagen
Jo kom hjem. Hen mot middag hørte regnet op.
Men der hang taake i luften, og det vilde ikke bli
skikkelig lyst.

Uroen vilde ikke la Mor-Anna i fred den dagen.
Baade igaar nat og nu inat hadde hun førrevitter.*)
— Det kunde ikke være andet end førrevitter? —
Imorges længe før hun stod op, hørte hun saa tyde-
lig at ytterdøren gik op, og at der var nogen som gik
ute i gangen. Mor-Anna blev slet ikke ræd, bare

saa rar og ottefuld.–––––-Han Jo skulde da ikke

være ventendes endda? —•

Om morgenen hadde hun tat salmeboken og læst
bønnen for sjøfarende. — Og saa hadde hun lagt til
av sig selv, at hvis han Jo ikke længer var blandt de
levende, saa maatte Vorherre være snild at forbarme
sig over ham og skjænke ham fred der hvor han nu

*) Førrevitter, overnaturlige bud om at nogen som er borte,
kan være ventendes.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0360.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free