- Project Runeberg -  Længselens baat /
366

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

366 HJERTER SOM BLØDDE

saa mere om det; og- saa atter mere om det, — for
det var saa stort og merkværdig.

Av og til maatte hun avbryte ham og spørre.
Men han blev ikke træt av at gjenta og forklare.
Alle tanker han hadde faat mens han om dagene stod
der og saa utover Atlanterhavet, kom nu frem, —
alle forklaringer han hadde laget sig, alle billeder
han hadde faat, saavelsom det meste av hvad den
gamle kone hadde fortalt — det sat han nu der og
indprentet i Mor-Anna.

Timene gik, men Jo fortalte.

–––-"Og i det marmorslottet skal vi bo med

ham, du og jeg," forklarte han hende. — "Det blir
neppe ret længe før han nu sender billet. — Naar han
bare faar alt ordnet! Det er dog ikke saa let gjort
med et saant hus, det kan nu du ogsaa skjønne.

–––––-Men jeg tror ikke vi vil være der al vor tid

heller," tilføide han, "for der blir jo meget styr og
støi i et slikt hus. — Og saa vil det vel ogsaa bli
langsomt for os i længden, for vi kan jo ikke for-
staa hvad folk siger heller. — Men det faar jeg for-
klare for dig en anden gang, for nu vil jeg paa s j øen!"

Jo reiste sig og fandt sjøstøvlene. —–––-Hun

gik med ham som i henrykkelse. Hun tvilte nu ikke
længere paa at det forholdt sig som han hadde
berettet.–––––-Og der maatte da være noget sær-
skilt som gutten strævde med eftersom han ikke
skrev, — ja, der maatte det! —

Nu hænder det stundom ute ved kysten paa slike
mørke høstdage, at det i skumringen kan lette op
langs havet. Der lægger sig en bred, klar rand ute
i himmelbrynet. Ovenfor ligger skodden og regnet
som en mur; men langs havet er det altsaa klart.
Himmelen der har en næsten overjordisk glans —
mot natten som hænger svart ovenfor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0366.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free