- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 4. Byutgave /
9

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ham koldere end vinden gjennemhvinte,
og slængte, sterkere end den, ham ned
i sneen, bøiet over barnets slummer.

Da syntes ham, mens han mot vindvet stirret,

om ei det hvite ansigt atter kom

tilsyne dog, som om han sank i dun,

at liflig varme gjennemflot hans aarer,

og at bekjendte væsner, hviskende

som sommervindens æolsspil i græsset,

omsvævede hans leie, indtil én

med løftet finger sagde: «Kom! han sover.»

Og i en oplyst sal ved siden av
forsvandt de alle; barnet kun forblev (ler
ved foten av hans leie, dragende
hans puter stedse bedre om ham, til
det forekom ham selv at han sov ind.

— Det sneen var, som vokste om den døde.

«O Jesus! joden sitter der endnu!»
skrek manden da han saa om morgenen ut.

«Saa jag ham bort! Det er jo juledag,»
faldt konen ind. «Og se den jøde-skjelm,
hvor fast han holder bylten klemt til brystet!»
«Han er paatrængende med sine varer.

Med stive blik han ser her ind, som om
vi hadde penger nok at kjøpe for.»

«Dog gad jeg se hvad han i bylten har.»

«Vis frem da, jøde!»

Begge tren de ut.

Don frosne glans de saa i likets oine.

De blegnet mer end det, de skrek av skræk
og skalv av angrens slag.

Det li vi t e ansigt: hvitt mot den mørke rute. — Med æols-
spil er vel her ticnkt paa icolsliarpen eller vindharpen, et strenge-
instrument laget som en kasse av tyndt trte (gran) med tarmstrenger
ntspændt over den ene av flaternc, saaledes at strengene toner, bare
ved at luftdraget stryker hen over dem. Æolsharpe kaldtes den efter
Ænlns, som hos grækerne var vindenes gud. Med en slik æolshnrpe
sammenligner Wergeland lier græsset. — Skjelm her i den gamle be-
tydning: slyngel. — Tren, fortid av trine: træde, stige frem; brukes
kun i hoitidelig og digteriRk stil.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/4/0009.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free