- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 4. Byutgave /
36

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

meget vanskelig at fatte hans egentlige mening. Han talte
urimelig hurtig, hakket og stammet. «Du maa da vei tro
vi er saa dumme at vi skjønner dette er logn og kjær-
ringror?» var det første utbrad. — «Ja det trur jeg ratt
au,» sa Tor Lerberg med et litet grin til de øvrige, som
om han vilde sige: Nu skal dere ret først faa hore loier
og historier. — «Jeg kan da ikke skjønne paa det, at du
kan sitte der og ljuge og sige at du har set slikt selv —
du skal jo være en vettug inaiul — men endda traaver du
fortere end den svarte mærra mi l juger,» fortsatte tussen ivrig.

De øvrige lo, men Tor, som lot til at være fuldkommen
kjendt med hans egenheter, tok ikke den ringeste notis av
hans beskyldning. Han bare spurte om det var den samme
lille gode mærieu han hadde 1111 som da han blev gift. —
«Du kan vol veta det, at en tandløs raser kan inte leve til
hun blir reint gammal. Men det var saa god mær soin en
vilde sjuende for fire sko og dra opover bakka det, maatta.»

«Da maatte hun være god,» sa Tor Lerberg under de
øvriges latter. «Det var vel med den du reiste til Branes
■og hentet den store takken paa Bærumsverket? Du faar
fortælle os den reisen!» vedblev han opfordrende. — «Aa ja,
vi har nu slikt at gjøre og slikt at føre her,» svarte han,
og begyndte efter at ha gjort et tak i ildmørjen for at
tiende den snadde han netop hadde stoppet:

«I førstningen jeg blev gift, hadde jeg en liten god
mær jeg, maatta, og den skulde jeg reise til Branes ined.
Saa hadde jeg lovt henne Sisle, kjærringa mi, at jeg skulde

kjøpe et kjolety til a–- ja, du kjender vel kjærringa

mi, hu Sisle, du Tor? Det er svær kjærring til at bake;
hun bakte havren bel og holden som den var kommen fra
Branes; ja hun bakte femten og seksten og tjuge brød paa
det sjuende tjuget om dagen. Men da de talte efter for
veka, hadde hun bakt femten og seksten og tjuge brød paa
det sjuende tjuget paa det fjerde hundre for veka — —

Ta notis av: liegge merke til, bry eig ora. — 35 akk a (østlandsk
for: bakkane, bakkaun): bakkerne. — Maatta: mnavitc. —
Branes: Bragernes, den del av Drammen som ligger paa nordsiden av
Dramselven. — Takke: bakstehelle, rund malmplate til at steke ilat-
brød paa. — Til a: til hende. — Paa det sjuende tjuget: paa det
By ven de sneset; tjng, ogsaa: tja 11 g.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/4/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free