- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 4. Byutgave /
149

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Du veit eg var rædd for ølet,» segjer han lognt, og
sniiia-iær. Han stend der rak og keik, mjuk og ledaleg.
Han er klædd i bla a stutt-trøya, side buksor, budsko og ei
raud spitluva paa bovudet. Han lær sjeldan bogt, talar
lite, og drikk seg aldri drukken. Han torer ikkje det; for
daa kunde han koma til aa fortala seg og fortelja kva
kunster han kann.

Brur og brudgom, spelemannen og fylgjesfolket liev no
drukke, og so slepper dei hestarne paa traav att. Dei maa
køyra ein lang krok framum den bratte brekka; for Haa-
tveit ligg liogt uppe i bakken.

Sundre tek beint upp-etter, med den tome skaali i
henderne, og gjer fiskebein upp etter bakkarne. Han tenkjer
paa dei ti dalarne ban hev vunne, paa den væne gjenta si
og dei framifraa fine skibakkarne heime i Morgedal.

Ve tie Vislie.

37. Manns-emne.

Salve Eikeli med dei tri halv-vaksne sønerne sine Knut, Jens og Ola, er
ute i skogen og hogg upp famne-ved.

No heldt dei seg i skogen kvar dag det var ute verande.
I. Ramnurdi var slik velsigning med gamall vedbjørk, og
der var no so laglegt og snart aa faa det fram og, beint
ned til strandi. Der snau-liogg dei. «Det renn upp att,»
sa Salve. «Elles hadde det mest vore synd.»

Salve hadde mang ei god stund her ute.

Han kunde setja seg paa treet han hadde styvt, og sjaa
ned paa gutarne som heldt paa butta av og kloyva nedined
vatnet.

Det var svært til leven dei heldt ofte. Munnen kunde
kje staa still aldri so lite. Verst var Ola. Det var over-
hendig til mod i den kroppen. Berre 12—13 aar, men trur
du han vilde fira for brørne sine? Fyrr gjekk han av paa
midten! Han kunde erta deim upp til dei vart so eitrende

Keik: litt bakoverbøid. — Hudsko: sko av loddent skiud. —
Spitluva eller spytluva: toplue eller bnndingslue. — Gjern fiske-
bein: stige op en bakke paa skiene raed spidsene utover, saa skisporene
Ber ut paa lag som sidebenene i en liskeryg. — Lag leg: letvint.
Styva: hugge av saa at bare stammen («stuven») er igjen. — Butta
av: hugge av til t butter» (stok-ender).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/4/0149.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free