- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 4. Byutgave /
216

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gens grønne bugtninger gjemte sig bort langt sydpaa i de
blaanende furumoer; ga ard ene laa trygge og rolige paa
nedre dalsiden, og skyggerne under solslripen svepte dem
ind i sin graa kaape; de syntes at ligge langt, langt, en
hel blaane borte.

Paa en nybrutt bjerkestubbe oppe ved en av ski-
gardene mot Ljøsne-gaardene sitter en middelshøi, sterk-
voksen kar i skjorteærmer og arbeidsdragl og ser utover.
Skaftet av akergrævet laa over knæet, grus og mose sat
igjen i blusefoklene og synte hvad lian nys hadde faret
med. Tor var det. Han var kommet alt for længe siden.
Straks han hadde solgt driften, kom han med det han
hadde spart i disse aarene, og kjøpte Ensrud, den store
pladsen som hadde hort til Ivars gaard, av arvingene efter en
stakkars syk bykar, som var flyltet der op for at komme sig.

Den gamle husmandspladsen var ikke til at kjende
igjen: uthusene hadde han bygget paa og vølt; nu stod
de nymalte og skinle niellem aker og eng. Før var der
bare en liten akerlap paa den ene side av husene; nu var
der ryddet og gravet vidt omkring. En nyplantet have
Ivste paa sydsiden: frugthave og kjøkkenhave, med kirse-
bær og eplekart, med erter, gulerøtter, kaal, persille. Like
ved huset slocl aurikler i en lang grøn rad foran; keiser-
kroner og «brændende kjærlighet» lyste gull og rødt
bakom, og opefter husvæggen klatret to vildvinranker
over til hverandre.

Tor Tuft sat og saa utover i kvelden, — som om han
ventet nogen. Først nedover mot gaarden, saa bortover,
mellem bjerkene i Ljøsnehagen. Med ett la han øret lil
og lydde; saa sprat han op saa grævskaftet singlet mot
slenene, og gik bort til skigarden. «Godkveld,» sa en jente
som sprat frem av kjærret. I de kvite skjortcærmerne, med
kort stakk og haaret bundet ind under det røde skautet saa
hun ul som en hulder. Men Rønnaug var det, forskræint
og andpusten. Han vilde stige over skigarden, men hun var
fortere; hun kastet sig over og satte sig paa en av de

Blil.ine, ojjsna blnac: sted langt borte, som ser blant ut. — A ker-
græv: stort græv. — V a 1 c {meil alm., ikke «tyk», 1): bote, sreth’ istnml.

— Au rik el (utt. aurik’kel), en havcplante.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/4/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free