- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 4. Byutgave /
237

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Dra en klo!» gjentok den næst-ældste og kastet øse-
karret. «Dra en klo?» skrek det i forrummet, og hegge
hængte sig fast i seilet for at faa del ned, mens den næst-
ældste firte.

Saa gik det for minket seil. Ut paa dagen blev himmelen
ganske tyk og graa, og snefnug begyndte at piske avsled
i stormen. Til slut stod snekaven saa tæt rundt om at de
bare kunde se nogen baatlængder omkring sig. Stormen
økte, og de maatte sætte en ny klo. Ingen hadde længer
tid til at ofre faren en tanke.

Med seilet bare halvveis op i masten skar den lille
baat avsted som en ræd fugl. Øsekarret i den næsl-ældstes
hænder arbeidet tungt, da det allerede var en uformelig
masse av is. Is blev alt, deres votter, støvler, deres syd-
vester og skjeg.

Saadan gik det lime paa time. De to maaker vendte
om og styrte utover mot fiskeværet igjen. Fordi liøveds-
manden nu ikke kunde se synderlig i snekaven, kom lil
uforvarende en sjø og brøt ind over baaten som en fos.
Alt i den begyndte at flyte. Den næst-ældste ænste ikke
del tunge øsekar længer. Han øste saa sveden drev. Om
faren var skylt overbord, vilde del nu være nødvendig
al han rolig hadde fortsat at øse.

Men nu skulde de snart ha Agdenes fyr i sigte.
Høvedsmanden stjal lit et blik hen i læ, men intet fyr.
Stormen var nu slik at den sidsle klo maatte sættes. Men
nu gik del heller ikke an at minke seilet mer, for baaten
maatte ha tilstrækkelig fart lil at ride bølgerne av.

Seilet blev tungt av sne. Riggen hadde ikke taug
længer, men is-kabler. Og ved al denne tyngde i riggen
la baaten sig end mere over og tok niere sjø.

Der gik timer endnu, og intet fyr. Heldigvis kunde
ingen se at høvedsmanden var blek.

Til slut begyndle det at skumre, og da skrek med elt
den næst-ældste: «Men hvor er det vi er? Har du set fyret?»

I stormens hyl lot høvedsmanden som han ikke
hørte. cPas øsekarret!» skrek han. — Og den næst-ældste
var vant lil at lystre.

Is-kabel: kabel er et taug av de sværestc.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/4/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free