- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 4. Byutgave /
238

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Men de visste alle, at I snefokket slaar vinden ofte om
uten at sjømanden merker det. Og baaten forandrer litt
efter litt sin kurs, og høvedsmanden retter sig efter seilet
og kan ikke se andet end sjø og snckave. Og hvis de
nu hadde faat vinden fra syd, slod de med denne seilføring
mot vest, altsaa utover vilde havet.

Det begyndte at bli mørkt, og den lille baat vasket
tyngre og tyngre i sjøen. Pludselig følle høvedsmanden et
tak i sin arm. Han saa sig bakover. Det var faren,
som kom krypende, idet han holdt sig fast for ikke
at slynges overbord.

«Nei far, læg dig ned!» skrek sønnen.

«Nei, nei, del gaar galt. Jeg kjender det paa mig;
det gaar gall. Vi har vinden fra nord, træk halsen ind og
styr ret unda 1»

Inden de visste av det, slod gamlingen i rummet,
uten sjøsløvler paa. I samme øieblik laa baaten en stund
under en sjø og truet med at kantre. Del var ikke tid
til at spørge hvordan faren hadde det. Det var ikke tid
til at tænke paa hans sygdom.

Og for nogen vissle av det, stod han paa sin vanlige
plads ved roret, og den ;eldste styrtet til og hjalp sin bror
med at øse.

«Træk halsen ind!»

Vant som de var lil al lystre, trak de halsen ind,
baaten løftet sig, dreiet stevnen og stod pludselig ret unda
baade vind og sjøer. Den red i lange stunder paa de liøie
bergrygger og blev baaret avsted med en slik fart at seilet
ofte hang slapt ind til masten.

Og den gamle hadde ikke luugebetændelse og ikke
feber længer. Han tænkte kun paa at berge livet for sig
og sine.

At slaa unda! Da spiller fiskeren altid om livet. Man
tror vinden staar fra nord, men kanske staar den fra syd.
Maaske staar man hjemover, maaske utover vilde havet og
seiler døden i mote. I næsle minut træfler man kanske
et blindskjær og er solgt. Kanske staar man ret paa land
el sted. Ingen vet det sikkert. Sjømanden siger i tanken:
Herre Gud! — og seiler. Men han vet ikke hvor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/4/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free