- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / I Bind. Den Fremsynte. Tremasteren «Fremtiden». /
12

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jeg mistænker alt og alle, endog de værdige Mænd,
der spadserer ude i Uveir.

En Indianer lister sig ikke mere umærket og lydløst
ind igjennem en Urskov end jeg, naar det kniber, ind i
min Patients Fortrolighed, og min Ven David var lige
med ét bleven mig en Patient. Mig skulde han nu neppe
længere faa luret af med sit Snak om «gammelt» og et
Glas Punsch paa sin «uforandrede Studenterhybel».

Mit første Krigspuds blev nu i en Hast at fortsætte
den Revision av Værelset, som min Ven noget vel
flygtigt havde ladet mig begynde. Jeg tog Lampen og gav
mig til at se mig om.

Inde ved den Sofaen modsatte Væg, under det af
Taget dannede Skraaloft, var hans Seng med et lidet
rundt Bord foran. Paa en Boghylde, som stod paa
Gulvet op mod Væggen i Hjørnet ved Sengefoden,
gjen-kjendte jeg Henrik Wergelands Buste endnu mere
defekt paa Hage og Næse end i min Tid og nu tillige
blindet paa det ene Øie; han var medfaret næsten lige saa
ilde som det gamle Klodshoved, jeg røgte af, og som jeg
ogsaa havde kjendt igjen, uagtet yderligere flænget og
hugget paa kryds og tvers.

Min Ven havde nemlig den Vane at sidde og snitte
sine Tankestreger i det, medens han røg Tobak og af
og til kastede et Ord ind i Passiaren for at vedligeholde
den, som man kaster Brænde paa en Hd — det var
ligesom mere Stemningen i Samtalen og det, at der
overhovedet blev talt, end selve Tanken, han brød sig om.
I den Stilling havde han ogsaa ofte netop dette stille
tungsindige Udtryk over sig, som om han smilte til noget
skjønt, vi andre ikke saa.

Mellem Sengen og Hylden opdagede jeg nogle Flasker,
simple Bouteiller, og med Lynets Hurtighed slog den
Mistanke op i mit Sind — jeg er, som sagt, ikke af
Naturen, men gjennem Skuffelse, bleven den inkarnerede
Mistroiskhed — at min Ven maaske var bleven forfalden
til Drik.

Jeg satte Lampen fra mig paa Gulvet. I den ene Flaske
var Blæk, i den anden Parafin og i den tredie, mindre,
Medicintran, som han altsaa tog, sandsynligvis for sit
Bryst.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/1/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free