- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / I Bind. Den Fremsynte. Tremasteren «Fremtiden». /
141

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i syv Kongers Tid», blev ledet ind i Kvænens Gamme,
hvor han fik Hæderspladsen, hvilken han siden den hele
Tid sjelden forlod, uden for paa en vakker Dag at rokke
sig ud i Solen.

Han følte med Hænderne henover Datterdatterens
Ansigt og vilde altid straks høre om nyt.

Han var, som enkelte gamle Finner endnu dengang,
ikke kristnet, men vilde dø i sine Fædres Tro.

Da de et Aar kom uden ham, fortaltes det, at han var
død og efter sin Vilie begravet, svøbt i Næver, under sin
omvendte Pulk i en Stenrøs inde paa Fjeldvidden.

En Times Tid efter de første kom hele den øvrige
Renflok i tre Afdelinger, vogtet af de andre Døttre og
Svigersønner samt Tjenerne og omkredset af en Flok Hunde,
der springende og hoppende nede i Fjæren, snart
svømmede ud i efter en Ren, snart rystede Vandet af sig,
ivrige i deres Gjerning, at holde Dyrene sammen.

I denne Sommermaaned var Kvænens Hustru atter
Finnepige under sine Forældres Telt, og Musti atter
Finnehund; — hun gjorde sig en Glæde af at undervise
sin Datter i al en Finnekvindes Gjerning.

Kvænen saa roligt til. Han holdt af sin Hustru, hvis
bløde Sind var det modsatte af hans eget; han vidste,
at det var saa hendes Natur, og at den maatte have Luft.

Hanrenerne streifede nu uden Vogter vildt om i
Flokke oppe paa Fjeldet, medens de øvrige dyr mere
roligt holdt sig sammen paa Mosebeiterne længer nede
paa Fjeldsletterne, efter deres Instinkt altid søgende
mod Vinden.

Nede i Lierne — hvor det frodige Bregnegræs
mangesteds skjulte Renen til op over Livet — saas de dog kun
de enkelte Dage, naar Havskodden kunde svøbe
Fjeld-høiden ind i sin uldgraa, uigjennemtrængelige Skyhætte.

Dernede mødtes Renen og den myldrende Maagehær,
der flygtede ind for Havskodden og Stormen, og med
tusinde Skrig fløi op ad Landet.

Saa kom da — altid tidligere end tænkt — Afskedens
Dag, som Datteren efter sit Folks Natur, der saa gjerne
lever i Øieblikket, i det længste havde opsat at tænke paa.

Renen samledes Dagen iforveien, og den næsten fulgte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/1/0143.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free