- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / I Bind. Den Fremsynte. Tremasteren «Fremtiden». /
155

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Amtmanden vinkede Morten hen til sig, strøg ham,
som alle gjerne gjorde, i det gule Haar og roste ham for
at have vist sig som en rigtig flink Gut. Han gav ham
tilslut en blank Sølvdaler.

Da Stuwitz navngav flere Vidner, blev Forhøret udsat
til at holdes paa Sorenskriverkontoret over Jul før Fisket.

Ud paa Eftermiddagen fik Stuwitz, der da var alene
i Butiken, et Besøg af gamle Mathis Nutto.

Ud af Pæskebarmen tog han en gammel Skindbog fuld
af Sedler, hvoraf han bad Stuwitz veksle sig en.

Han holdt i Bogen med begge Hænder og vilde ikke
nærme sig Disken, paa hvilken han havde lagt Seddelen.

Stuwitz sagde, at Sedlen var altfor gammel og længst
inddraget af Banken; — men det var med et
forunderlig ligblegt Ansigt, han svarede, og Koldsveden perlede
i hans Ansigt.

Finnen mente nu mere truende og høirøstet, at Stuwitz
nok fik være saa snil at veksle ham hele Bogen, om alt
skulde blive vel.

Da Stuwitz derpaa braat vilde stænge Butikdøren, gik
Finnen skyndsomt udenfor.

Stuwitz forsvandt da inde i Kontoret og kom tilhage
med en Pakke blaa og gule Sedler, som han langsomt
optalte paa Disken, hvorpaa han modtog dem, der laa
i Bogen.

Men nogle Sedler til, som Stuwitz ivrigt forlangte at
faa, beholdt Finnen, idet han skjød dem ind i Barmen
og hastigt gik ud.

Siden hørte de ude paa Skorpen, at Forhørsagen
skulde være bleven frafaldt mod Kvænen.

At dette var Mathis Nuttos Værk, kunde de ikke ane;
men Jon syntes, det var en stor Uretfærdighed, at han
saaledes blev sat alene ud for Skylden.

I Dagene efter, hvad der var hændt ham paa
Sommer-thinget, var Store-Lars stundesløs og febrilsk urolig i sit
Væsen. Han gik med et Udtryk af Livskjede og som
over tunge Tanker. Det hændte, at han om Kvælden
kom hjem fra Fiskegrunden uden at have trukket Li-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/1/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free