- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / I Bind. Den Fremsynte. Tremasteren «Fremtiden». /
207

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gunstling af Heggelund og tilmed en Sort
Projektmager.

Der maatte tages Hensyn tfl en saa stor Kundes
Anbefaling; — men «selve Fyren var naturligvis ikke en
Pibe Tobak værd». Og, naar Miihlenwad først havde sat
sig fast i en Idé, skulde der noget til at rokke den.

Morten fik en Slags underordnet Mellemplads, som
han lidet havde eftertragtet; halvt hjalp han
Brygge-gesellen, halvt hørte han td paa Kontoret.

Sin meste Tid tilbragte han nede ved Vippebommen
paa Tyskebryggen i et dagligt Slæb. Men han vandt dog
efterhaanden Miihlenwads modstræbende Erkjendelse
ved den Raskhed og Orden, der kom ind i alt, hvad han
havde om Hænder.

I Stevnetiden, da det gjaldt om at sortere
Fiskepartierne, udviste han et Skjøn paa Sagen, der ikke kunde
andet end overraske; — det var Frugten af hans
Erfaring fra Grunden af i disse Ting.

Miihlenwad, der godt indsaa den Nytte, han kunde
drage af dette, tilbød ham da at blive hans
Bryggeforstander eder betroede Gesel.

Han takkede for Tilbudet, men svarede td Miihlenwads
Fortrydelse: «Nei, — han ønskede nu engang at gaa

Veien gjennem Kontoret.»

Og, da det ikke gik efter Miihlenwads Hoved, var
Morten Jonsen igjen i Unaade.

Morten havde i Slutningen af sit Ophold hos Heggelund
af Præstens Søn lært Begyndelsesgrundene i det tyske
Sprog, og ved en tysk Kontorists Hjælp, hvem han
kjendte og omgikkes, havde han, ligefra han kom til
Bergen, arbeidet med det i sine Fristunder og især om
Søndagene.

Efter halvandet Aar s Forløb var han kommet saa vidt,
at han baade kunde læse og skrive Sproget; — Morten
vdde frem.

Wollert Miihlenwad, der igrunden var et godhjertet
og sndt Menneske, havde neppe ført sit nuværende
«Raseliv» eller engang gaat med de stramme
Stroppeben-klæder eller Guldbrillerne, som han tog bort, hvergang
han rigtig vilde se, dersom ikke Hjemmets Tvangs- og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/1/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free