- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / I Bind. Den Fremsynte. Tremasteren «Fremtiden». /
250

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

og han forundrede sig lidt, — men vovede ikke at tage
Haab deraf — over de mange Folk, som stod deroppe,
og Fembøringerne, som laa ved Landet.

I nogle Sprang tog han Veien fra Baadstøen hen til
Butikken hagom Rnarten og saa der — et større,
tilbygget Skur, hvori hans Bror Eilert stod i travl Handel
med en Klynge Fiskealmue, der trængtes om Pladsen
foran Diskebrættet, og Faderen holdt paa at bære en
Pakke hen til Butikken.

Eilert blev ham først va’r; han blev rød i Ansigtet,
men lod som intet, idet han fortsatte med den Kunde,
han havde for sig. I det Blik, han fik fra ham, laa, at
alt maatte være i Orden, og Boden syntes ogsaa rigeligt
forsynet.

Paa Hjemveien fik han af sin Far Opløsning paa
Gaaden.

Da Butikken holdt paa at blive udsolgt ved Juletid,
havde de været i stor Beraad med, hvad der var at gjøre.
Men saa havde Eilert en Dag fattet en Resolution,
samlet alle de kontante Penge og fulgt en sydgaaende Jagt
til Trondhjern.

Der havde han betalt hos Kjøbmanden og i sin
Broders Navn ordineret nye Varer, og paa den prompte
Betaling var den nye Kredit blet tilstaat fuldt og rigeligt,
saa at de nu var forsynet langt udover Fisketiden.

Morten indsaa, at han i sin Broder allerede havde en
god Fuldmægtig og var ham i Hjertet dybt taknemlig.

Ved Hjemkomsten fortalte han Forældrene det i alle
Maader saa heldige Udfald af Turen; men gamle Jon
Zachariasen fik dog først al Tvivl strøget af Ansigtet,
da han foreviste Dokumentet om Grundretten.

Han saa glad bevæget ud, og Marina satte sig stille
hen til ham.

De to gamle skimtede nu en Fremtid, som de, —
tungt som Livet havde lært dem at se alt, — lidet havde
vovet at sætte Fortrøstning til.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/1/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free