- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / I Bind. Den Fremsynte. Tremasteren «Fremtiden». /
268

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lokken var, yttrede han endelig bevæget, hans
Broders Haar; selv havde han dengang til Erindring
graveret sit Navnemærke T. St. ind paa Bagpladen.

Da hun senere kom hen til ham, yttrede han paa sin
afbrudte Maade:

«Forunderligt! — Forunderligt! — Jeg syntes altid, at
Morten Jonsen mindede mig saa om min Broder — saa
lys, og især de Øine — og paa samme Vis djerv af
Væsen —; de sagde altid, at min Broder Skibsføreren havde
faat akkurat det til i Væksten, som jeg manglede!»

Ud paa Aftenen sagde han livligt:

«Jeg vilde gjerne være med i Bryllupet, Edel! — om
jeg biir frisk nok — og nu maa Du skrive det altsammen
til din Kjæreste, saa skal jeg føie til nogle Linier til
min Broderdatter.» Han lagde et vist Eftertryk paa dette
Ord, hvormed han betegnede Marina. — «Hun eller
hendes Børn skal engang arve min Part af Legatet» —
yttrede han Dagen efter.

— I sine sidste Aar blev Stuwitz lam paa den ene
Side, og om hans Gjerrighed og menneskefiendske Liv
gik der uhyggelige Historier.

Da Provsten Muller engang blev kaldt til hans
ensomme Dødsseng, indsaa han, at Vorherre alt længst
havde «indhentet» denne Mand.

ATTENDE KAPITEL
Slutning.

At Edel og Morten var blet forlovede netop i de Dage,
da alt saa umuligt og stængt ud for Sønnen, havde jo
bidraget endel til at hæve hende i Jons Øine; — til
Marina brugte han ialfald ikke længer Udtrykket «den
fine Frøken». Men der sad dog som et Nag igjen.

En Husmoder kunde vistnok nu tiltrænges dernede paa
Finnæsset; men, om det var saa gavnligt, at en Datter
af den fornemme Heggelund blev den, som skulde styre
der — derom bar han sine store Tvivl. Han var i sin
Misstemning nær ved at slutte saa, at, havde hun udrettet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/1/0270.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free