- Project Runeberg -  Lille Toms Æventyr /
274

(1879) [MARC] Author: Mark Twain
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Doren blev hurtigt aabnet og Huck traadte ind og blev
given en S to l, hvorefter baade den Gamle og Sonnerne
begyndte at klcede sig paa.
N u, m in Dreng, jeg haaber, D u befinder D ig vel
og har en god Appetit, thi Frokosten v il vcere parat, saa
saare Solen kommer frem, og vi have en ordentlig Svede-
kur for os i D ag — vcer sikker derpaa. Jeg og mine
Drenge havde for Resten haabet, at D u var bleven her
i N a t."
„Jeg var saa gruelig angst," sagde Huck „og saa
lob jeg m in V ej. Jeg stak af, da jeg horte Pistolskuddet,
og standsede ikke, for jeg var kommen tre Fjerdingvej langer
bort. N u har De mig igjen, fordi jeg gjerne vilde hore
lid t narmere om, hvorledes det gik til, og senere hen turde
jeg ikke begive mig herop af F rygt for at lobe paa de
D ja v le engang endnu, naar det var blevet lyst, selv om
de endogsaa vare dode."
„J a ja, stakkels F yr, D u ser rigtignok ud, som om
D u havde haft det haardt nok endda i N a t; men en Seng
kan D u da altid faae, naar nu Frokosten er fortaret. Nej,
desvarre, m in G ut, de ere ikke dode endnu — skjondt det
gjor mig grumme ondt at maatte tilstaa det. Ser D u ,
vi vidste jo paa en Prik, hvor vi skulde snubbe dem, efter
D in Beskrivelse, og derfor luskede vi da afsted paa Taa-
spidserne, in d til vi ikke vare lcenger end, en halv Snes
Alen fra dem — ravnesort, som den var den Skovsti,
var det jo en let S ag — men just i det samme Ojeblik
folte jeg paa mig selv, at jeg skulde til at nyse. Var
det nu ikke ogsaa det nederdrægtigste Uheld, man kan toenke
sig! Jeg provede paa at cede det i mig, men det gik ikte —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:22:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lilletoms/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free