Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9
hun skulde gå, så hun med ett så dårlig ut, og
likesom så — bedrøvet!
Men hun slo det hen, det var bare vårslapphet,
sa hun, hun vilde gå til Borghild Klüver, medisineren,
en av dagene og få noe styrkende . . .
Estrid prøvde å tenke efter.
Var det ikke samme aften Eva kom flyttende?
Om hun bare ikke hadde hatt det så travelt med
å forberede reisen hit op de næste par dagene! Hun
så jo næsten ingenting til Eva, for Eva på sin kant
holdt sig på sitt værelse og leste til tentamen . . .
Estrid presset hendene mot tindingene. At hun
allikevel ikke forstod! Mens det enda var tid. Den
søndagskvelden fremforalt, da hun kom inn for å si
godnatt til Eva og ikke fant noen der og slo sig ned
foran Lillens bokhylle og leste Wergeland, som hun
elsket. Døren gikk op, og inn kom Eva, askegrå i
ansiktet.
Estrid lukket øinene og knuget hendene sammen,
i rådløs pine. Hun så Eva for sig, lys levende, den
lille vevre skikkelsen, spinkel og myk, kvinnelig i
hver bevegelse, det lille mørke hodet med den tunge
hårknuten i nakken, munnen med det underlige
draget hun ikke kunde tyde — ikke dengang. Men
øinene, øinene skulde fått henne til å forstå, de
hadde et uttrykk som om hun var dødelig skremt. . .
Enda hadde hun ingenting begrepet! ^
Eva prøvde å smile til henne og sa noe om at
hun ikke var frisk, kanskje var det influensa, hun
vilde straks gå til sengs.
Da hun litt efter kom inn til Eva igjen, lå hun
inn til veggen, som hun sov, derfor satte hun glasset
med citronvann på nattbordet, stakk varmeposen ned
ved føttene og listet sig stille ut igjen. Men det var ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
