- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
16

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

16

Så du forstår. Det er litt av hvert å tenke på. For
tingene er slett ikke så greie, skal jeg si dig, han
er nemlig slett ikke «trygg» som Einar, tvert om.

Hvorfor er du ikke her ikveld, tante Estrid, nu
da jeg føler jeg kunde snakke med dig, hele natten!
Det er godt å snakke ut til noen. Mor og far nytter
det jo ikke med. Jeg har jo Halldis. Men hun lever
i sitt, hun tenker bare på barnet — og på Einar.
Så det nytter likesom ikke med henne, likevel. Så
jeg er glad jeg kan skrive til dig, om Kåre og om alt,
det er næsten som å være sammen med dig igjen.

Best å begynne med begynnelsen.

Det begynte på skolen.

Jeg gikk i 3. middel, og han i 3. gym. Vi svermet
naturligvis for de store guttene, og ertet hverandre
med dem. Ingen vilde ha Clas Bryn, pukkelryggen,
men av en eller ånnen grunn hadde klassen tildelt
mig Kåre Storm.

Egentlig likte jeg det. Det er latterlig hvor de
små filletingene spiller inn. Jeg var femten dengang,
og allting var hulter til bulter i mig. Det beste jeg
visste når det brøt på som verst, var å gå i heien
og se på havet. Der hvisket jeg ganske sakte inne
i mig: «Kåre Storm, Kåre Storm.» Og en dag jeg
følte mig rent ulykkelig, jeg prøvde visst til og med
å lage et dikt, gikk det plutselig op for mig at «Kåre»
rimet på «båre», og jeg så for mig bårer i storm —
mitt eget sinn. På den måten blev Kåre Storm
likesom en del av mig selv, og har siden alltid vært det.

Kort efter den aprildagen i heien kom Amanda
Larsen og fortalte til hele klassen at inatt var Kåre
Storms mor død, de bodde i samme huset. Og hun
hadde hørt Kåre gråte høit i værelset ved siden av.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free