Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
v
Estrid Cleve stod ved det åpne vinduet og så
utover dalen. Det begynte å skumre. Åslinjene
som hadde tegnet sig skarpe og klare mot
solned-gangshimmelen, sank inn i et dunkelt, blått mørke.
Langt der syd, hvor fjellene møttes og dalen lukket
sig, flakket et lys søkende nedover åssiden. Det var
postbilen fra stasjonen, med brev og aviser til hus
og hytter opover denne avstengte grenden. Bud
fra uroen ute i verden til stillheten her oppe . . .
bud fra en verden som var langt, langt borte, slik
føltes det!
Godt hadde det vært å slippe allting rett ned og
bare hvile. For hvile hadde det vært efter den turen
i skumringen igår, hvile efter den forløsende gråten.
Og nu lengtet hun efter å se mennesker igjen,
best å gjøre alvor av å gå over til Vigum i
eftermiddag, hun hadde ikke vært der siden den aftenen hun
kom, og da var bare Margrete hjemme.
Estrid frøs, lukket vinduet og gikk hen i
peise-kroken for å få på sig tøiet. Kort efter var hun på
vei gjennem alléen over mot Vigum.
Mon hun skulde treffe barna der iaften? Estrid
opdaget at det var med noe som lignet spenning
hun så frem til å møte dem, som hun skulde se dem
for første gang.
Bjørg var ikke hjemme da Eskild og hun var her
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
