Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
41
for tre år siden, hun var i Paris og studerte
skulptur, det blev altså til det! Hun husket Bjørg som
tolv-trettenårs pike, steil og strid, med rødgyldent
hår og noen hvasse grå øine, hun husket også at
hun alltid gikk med tollekniven ved beltet, og de
rare, levende trefigurene hun skar ut, dyr og
mennesker, hun slektet nok på sin far, så forskjellige
de var . . .
Stein hadde hun heller ikke sett da hun sist var
på Vigum, han gikk på middelskolen nede i
nabodalen.
Bare Eisbet var hjemme den gang, en 16-års
backfisch, høi og slank og spillende av liv, Olav og
Margretes øiesten fordi hun var den yngste og gladeste
av de tre barna.
Rart at det skulde bli hun som reiste først
hjemmefra, at hun virkelig var gift og hadde et lite barn
alt, hun som knapt var tyve år, yngre enn både Lilien
og Eva! Tiden går . . .
Estrid stanset og så på en stor, funklende stjerne
som steg frem over åskanten mot øst. Så gikk hun
videre, fordypet i sine tanker.
Og Rakel skulde hun også treffe efter alle disse
årene, Rakel og Svanhild. Godt for dem å finne sig
et hjem her oppe efter de årene i London, storbyer
sliter.
Mon hvordan Rakel hadde det nu? Estrid husket
sist hun så henne, det var just da ekteskapet med
Karsten holdt på å gå i stykker, hun var oprevet og
nedfor den gang, og taus og lukket, som hun selv
var blitt efter at Eskild gikk bort. De var kanskje
ikke kusiner for ingenting, tenkte Estrid med et
sukk, idet hun dreide inn på gårdsplassen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
