Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
seletøiet av, og snart veltet de tre svette hestene
sig i sneen og knegget av velvære, mens karene fikk
det travelt i stallen.
Estrid blev stående og se ut over det brede,
firkantede tunet, flankert av stabbur og låve, fjøs
og stall.
Lengst til venstre, nær hovedbygningen, tegnet
gammelbygningen sig mot vesthimmelen, lang og lav,
med små ruter bak de høie sneskavlene.
Dype hulveier skar sig gjennem snefonnene, det
hadde vært et veldig snevær de siste dagene, og
gamle Esten føderådsmann hadde sin fulle hyre med
å holde det farbart for kvinnfolkene, nu mannfolkene
var i skogen og hugget tømmer.
Men ikveld hadde det endelig klarnet. Solen
hadde så vidt gløttet frem før den gikk ned, og nu
hvelvet himmelen sig, høi og blå, mens stjerne efter
stjerne trådte frem.
Hestene reiste sig, rystet sneen av, og nu bar
det frem til tråkken hvor saltstenen var. De trengte
sig om Margrete som stod ferdig med posen og tok
saltet fra hånden hennes. Først «Gammelsvarten»,
tung og svær, ubestridt førstemann i tømmerskogen
hvergang det gjaldt en riktig rugg av en
tømmerstokk. Så «Brona», sprek og skvetten, men allikevel
barnas faste skysshest når de skulde ha sig en tur.
Til slutt «Stjerne», brun og vakker som mor sin,
med hvit bliss i pannen. Hun så på Margrete med
store, blanke øine og gned mulen inn mot hånden
hennes.
Estrid og Margrete gikk inn i kjøkkenet. Maten
var ferdig, og nu kom Eldrid med et fat dampende
poteter.
Det tok i døren, det var Olav, og bak ham Stein.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
