Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
49
jeg vise dig noen av de store figurene mine. Et par
av dem er ikke ferdig enda.»
Hun viklet forsiktig av det våte dekket. Der
stod en bjørn, antydet bare, men ikke til å ta feil
av. Det samme umiskjennelige talentet som i bysten.
Men Estrid fikk inntrykk av noe tungt, uforløst, av
en ubendig, primitiv urkraft som var fanget inn i
den svære dyreskikkelsen.
«Bjørg, dette tar pusten fra mig!»
Bjørg lo. «Bare vent til du får sett resten! ?En
formiddag vi er alene. Jeg svinger mellem disse to
opgavene — kolossalskikkelser og portrettbyster.
Jeg blir aldri ferdig med menneskehodet, det
rummer en hel verden . . .»
Bjørg stanset, fortenkt, men vendte sig så igjen
mot Estrid.
«For ikke så lenge siden laget jeg en byste av
Rakel, og en liten statuette av Svanhild, mens hun
danser. Du vet vel at de er kommet tilbake igjen?
De kom ganske nylig og Rakel sa de vilde se innom
ikveld, de er her nok snart . . .»
Bjørg stanset på nytt, og sa nølende: «Vil du
se en byste av mor? Jeg skulde ha lyst til å høre
hvad du mener om den!»
Estrid nikket.
Var dette Margrete? Dette strenge, lukkede,
likesom fordømmende? Vakkert og plastisk, stor
por-trettlikhet, men — var det slik Bjørg så moren?
«Du sier ingenting, Estrid. Liker du den ikke?
Det gjør ikke mor heller. Men selv synes jeg jeg
har fått frem alt jeg vilde. Jeg gleder mig til å vise
dig flere av tingene mine . . .»
«Er det her dere holder til? Vi har lett hele
huset over! Nei goddag, Estrid, velkommen hitop!
4 — Tore Hav: Livets tre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
