Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
hun trang til å snakke ut med noen? Eller hadde hun
slett ikke tenkt å si henne noenting, hendte det
ganske uforvarende i samtalens løp at en dør blev
skjøvet til side, og hun fikk se inn i noe hun ikke
hadde tenkt sig?
Dette var altså den verden moderne ungdom
levde i — hun var visst tungnem, tross Eva, og hvad
hun og hennes skjebne hadde avdekket for henne!
Men det var også noe helt annet å få den helt inn
på livet enn bare å ha enslags intellektuell forestilling
om den sånn i det blå. En leser jo om disse tingene,
men det angår en ikke ... før en plutselig en dag
står like foran brådypet!
Estrid rykket stolen nærmere ilden.
Og nu Bjørg. På den ene siden, den sterke,
primitive umiddelbarheten — som gjorde dette fri
livet mulig for henne — og på den andre siden den
strenge intellektuelle prøvelsen av tingene, for den var
der nok også.
For en konflikt i et slikt sinn!
Estrid så frem for sig.
Bjørg slektet nok på sin far, hun husket hvordan
det brøt i Olav som ung og hvor splittet også han var.
Og nu møtte hun det samme i Bjørg, hun gikk
tungt i det, akkurat som faren, men det var noe
av den samme reisningen, den samme grenseløsheten,
hos henne som hos ham, noe i slekt med fjellvidden
og tindene . . .
Estrid smilte, et ironisk lite smil.
Og hun som trodde her ingenting hendte! At
hun skulde få en rolig eftertankens tid her oppe, i
sin hermetiske lille forestillingsverden, og så feide
livets eget pust inn i alt nipset hennes og slo det
over ende, for det var visst det som holdt på å skje.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
