Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IX
Det hadde blåst op til snestorm.
Estrid Cleve gikk op og ned i peisestuen på
Stupet.
Hun stanset foran vinduet og så ut i halvmørket.
Dalen stod i en eneste røik av tung, gråhvit sne,
den la sig i fonner tvers over veiene og op mot
hus-veggene, like op under takskjegget, enkelte hus var
helt nedsnedd, så folk måtte grave sig vei frem til
husdøren, i manns minne hadde det ikke gått slikt
uvær over dalen.
Også Stupet var nær ved å bli blokert av sneen,
idag var det tredje dagen stormen raste. Stein kom
på ski over til henne et par ganger om dagen og
prøvde å holde en sti åpen til Vigum, men det hjalp
ikke henne stort, hun hadde forkjølet sig den første
uværsdagen, og nu måtte hun holde husarrest.
Estrid tok sig til hodet, det var som det skulde
sprenges. Hvileløs gav hun sig til å gå op og ned
på gulvet igjen.
I et slikt uvær var det Eskild gikk ut i natten for
aldri å vende tilbake mer . . .
Hun stanset tvert.
Hvad var det?
Hun kjente hvordan alt i henne reiste sig mot
smerten, hun vilde ikke inn i den. Hun tok sig til
hodet igjen og kjempet fortvilet mot alle minnene
som presset på.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
