Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
79
Hun hadde holdt sig tapper mens han snakket til
henne, hun var helt følelsesløs, hennes hjerne var
fullkommen klar og kold, og den dikterte henne alt
hvad hun skulde foreta sig. Hun husket enda hvordan
hun langt bortefra hørte sin egen stemme si:
«Takk, hr. direktør, så reiser min sønn og jeg
nedover med morgentoget imorgen tidlig, gutten
må tilbake til studiene, han kan ikke forsømme
lenger . . .»
Klar og rolig gikk hun inn til Øivind og spilte
sin rolle til ende, det måtte gjøres så lett som bare
mulig for ham, så opskaket han var.
Øivind løftet hodet fra boken han satt og leste i,
han blev hvit, da hun nevnte at de to jo ingenting
kunde gjøre fra eller til i efterforskningen, og at
det var best de reiste.
«Ja, kanskje det,» kom det næsten uhørlig. Hun
hjalp guttene å pakke, de gikk inn og drakk te,
de hørte Sindings a-moll symfoni i radio der inne i
salongen med de få gjestene som var igjen, og så,
endelig, slo befrielsens time.
Hun hadde sagt godnatt til Øivind, og låste sig
inn på Eskilds værelse hvor hun hadde bodd disse
dagene . . .
I all denne tiden hadde hun ikke orket å røre
ved tingene hans, alt skulde være som han forlot
det, når han kom igjen.
Nu var hun klar over det: Han vilde aldri komme
igjen!
Hun visste ikke hvor lenge hun hadde ligget
fremstupt over skrivebordet i blind, sanseløs
fortvilelse, da hun reiste sig igjen.
Her ved dette bordet hadde Eskild sittet for få
dager siden!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
